CD: Klezmer på norsk blir svært velspilt og overraskende temperamentsfull musikk.
Endret: 14.06.2005 kl. 08:56
Man trenger ikke være ekspert på klezmermusikk for å få stort
utbytte av denne utgivelsen. Urban Tunélls Klezmerbands første cd
er full av livsbejaende og livsbekreftende musikk som tar oss med
gjennom en serie skiftende stemninger.
Det ene øyeblikket kribler det i dansefoten, det neste øyeblikket
er vi inne i adskillig mer dystert landskap. Mange av låtene er
instrumentale og lystige, men når Tor-Petter Aanes synger, kan
atmosfæren nesten bli desperat.
Det høres godt at denne sjangeren opprinnelig uttrykte et stort
spenn av sinnsstemninger - og det gjør den fortsatt, i hvert
fall når den spilles med slik glød som her. Det er nesten rart at
norske musikere, som har ord på seg for å stå for et «kjølig»
uttrykk, kan spille med en slik øst-europeisk varme.
Klezmerbandet har laget nye versjoner av ti tradisjonelle låter,
og det høres ut som om de har gjort det med respekt for
originalmusikken, men uten å bli museale i sin tilnærming.
Sikkert er det iallfall at dette albumet er svært velspilt, enten
vi hører Morten Michelsens klarinett, Aanes' tangenter, Pavlovic'
trekkspill eller Sondre Meisfjords bass.
Høydepunkter: ««Dibuk/Chava» og «Yossel»
