
CD: Hadde alt regn vært som sangen og orgelimprovisasjonene på
«Kom regn» ville jeg meldt flytting til Bergen sporenstreks!
Publisert: 31.05.2003 kl. 13:33
Endret: 31.05.2003 kl. 13:33
«Nådens regn» er et av det kristelige Kanaans språks mange kjære
uttrykk, ja, «strømmer send over oss ned». Det samme ønsket kan
trygt gjelde Anne Lise Berntsens og Nils Henrik Asheims siste
plate «Kom Regn». Det er bare å la det pøse ned. Både som vokal
og instrumental tolkning av gamle norske salme/folketoner og som
musikk (rett og slett) i og for vår tid er dette
gåsehudfrydefullt bra!
Mange har i snart ni år ventet utålmodig på oppfølgeren til
Berntsen/Asheims forrige plate «Engleskyts» som vakte velfortjent
oppmerksomhet også internasjonalt. «Kom Regn» oppfyller
forventningene, løfter arven med glans, utvikler og beriker den.
Engleskytset er nå blitt til «englekyss», noe mer lavmælt og
inderlig i uttrykket. Men tidvis heftig nok, bevares!
Denne gang tolker Berntsen salmene i kvedar-tradisjon. Jeg har
begrenset kunnskap til å bedømme hennes prestasjoner som kveding,
men det oppleves ekte, sterkt, personlig og som en stimulerende
fornyelse av sjangeren. Fordi Berntsen tolker tekst slik få
sangere (knapt noen her hjemme) gjør henne etter, får hvert spor
sin egen, klare identitet.
Og om det kan sies slik i forbindelse med en salmeplate; Asheims
orgelimprovisasjoner er djevelsk gode. Orgelet på denne plata er
mindre enn det som ble brukt på Engleskyts, men har noen
utrolige, glassaktige strykerstemmer som bidrar til et
fascinerende lydbilde. Tøffest er passasjene hvor Asheim nærmest
spiller på mekanikken i det gamle barokkorgelet. Det puster,
knirker og smeller så rytmisk og kult at det nærmer seg
«orgelrapping».
Høydepunkt: «Fryd dig du Christi brud», «Far Verden, far vel» og
ikke minst sistesporet, «I Himmelen», som er så juicy og spicet
at det ikke bare snakk om å flyte over av melk og honning.
Berntsen og Asheim sper på med rom, lime og knust is, krydrer med
tabasco, basilikum og hvitløk - og mikser en himmelsk drikk!
Anmeldt av OLE-EINAR ANDERSEN