Debut med særpreg

Ikke slik å forstå at dette er myk og grei «rødvinsmusikk». Kobert, i likhet med Dickinsons dikt, har skarpe kanter og farlige undertoner som flere steder gir de ellers lavmælte låtene et nesten rocka driv. Andre steder utforsker trioen stillferdige lydbilder. Heldigvis fungerer dette som en understrekning av tekstenes og musikkens innhold og ikke som påfunn.

Det er ellers vanskelig å bruke tradisjonelle sjangerbetegnelser på dette bandet. Det er lett å høre at de har røtter i jazzen, men her er også elementer fra pop, rock og visesang som de bruker på sin egen måte.

Høydepunkt: «Heart» og «Don{rsquo}t Go»

 

Skriv din kommentar

Tittel*

Kommentar

Terningkast *

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på adressa.no:

1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Adresseavisen har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.