Sangen er evig forankret i den norske folkesjela. Åge Aleksandersen er takknemlig og ydmyk overfor fenomenet. - Men jeg blir aldri helt klok på «Lys og varme», sier han.
Endret: 30.01.2009 kl. 14:02
Søndag åpner en utstilling om den ene sangen og dens 25-årige historie på
Ringve.
- Det er lenge siden «Lys og varme» var «min»; sangen begynte tidlig å leve
sitt eget liv, sier Åge.
25 år etter lanseringen, lurer han ennå på hva som utløser så sterke
opplevelser og følelser - og i tillegg en ekstrem åpenhet overfor ham.
- Jeg blir ikke klok på det. Samtidig er det noe av det fineste en låtskriver
kan oppleve; at det du lager tas i bruk, og betyr noe for mennesker i ulike
situasjoner fra vugge til grav. Jeg bærer med meg utrolig mange sterke
historier knyttet til den; flere av dem direkte gripende, forteller Åge.
Derfor gjør det ikke spesielt inntrykk på ham at Adresseavisens journalist
opplevde å bli tatt i fartskontroll i Østerdalen to søndagsnetter på rad i
mars 1984; henført gaulende på «lys og varme» med kassettspilleren på full
blås under ukependling Trondheim-Oslo. . .
For Åge er «Lys og varme» den enkeltsangen som har kastet mest av seg
økonomisk. Ikke sånn at han har kunnet la være å gjøre mer og bare leve på
royalties a la «White Christmas»; men i norsk sammenheng har den gitt bra
uttelling, medgir han.
Personlige undertekster
- Hvorfor den utrolige gjennomslagskraften?
- Jeg har ennå ikke funnet det endelige svaret; hvis det finnes. I
utgangspunktet er det en ganske enkel tekst som vandrer av gårde og
forteller en historie - men uten at den egentlig er så veldig tydelig.
Teksten gir dermed en kolossal mulighet til å skrive inn personlige
undertekster, mener Åge. Lytterne kan velge å gå sin egen vei
stemningsmessig; tolke ulike situasjoner, forhold og hendelser inn i teksten
og gjøre den til sin. Det er det nærmeste suksesskriteriet han kommer.
«Lys og varme» er oversatt til svensk, dansk, finsk, færøysk og engelsk. Åge
har godkjent alle oversettelsene. Den svenske hovedoversettelsen er det
Benny Borg som har gjort. Bjørn Afzelius har laget en annen; og Mikael Wiehe
måtte selvfølgelig oversette for seg selv - han er jo aldri fornøyd med noe
andre har gjort, ler Åge.
Kan ikke køddes med
Sangen er etter hvert framført i versjoner med alt fra akustisk gitar, via
danseband, rock og til fullt symfoniorkester. Åge er stort sett (99 prosent)
happy med bredden i framføringspraksis. Derimot har han konsekvent sagt nei
til alle ønsker/forsøk på å endre innholdet/meningen i teksten.
- Man kan stort sett gjøre hva faen man vil med de fleste sangene mine; men
ikke med «Lys og varme», understreker Åge.
Selv føler han heller ikke andre artisters frihet til å variere framføringen.
Alltid vil det være noen der som har et personlig forhold til sangen og
klare forventinger til hvordan jeg skal framføre den. Det må jeg respektere.
Jeg kan ikke kødde med «Lys og varme», sier Åge.
«Lys og varme» ble skrevet i kjelleren på Flatåsen (før «Verdensrommet» ble
til); inspirert av å overvære datteren Lines fødsel. Det tok ham kanskje ti
minutter å skrive sangen; men først etter å ha fordøyd opplevelsen på
fødestua i halvannet år. . .
- Planen var å gå hjem fra fødestua, ta et glass vin og skrive en sang. Men
det tok litt lengre tid å sortere det jeg hadde vært med på, ler Åge.
Så var det også den første fødselen av egne barn Åge fikk være med på. Da
eldstegutten ble født var han bortreist på turne. Ved neste anledning ble
Åge kastet ut av fødestua av en brysk jordmor. Dermed ble det noe helt
spesielt å oppleve Lines fødsel.
- I 1984 var det heller ikke så forbanna vanlig at mannen skulle være så
forferdelig myk og øm som det forlanges i dag; minnes Åge; derfor vakte det
kanskje ekstra oppsikt at rockeren avslørte denne siden ved seg selv.
Leter etter teksten
Det håndskrevne originalmanuset til sangen er borte. Arket med den første
maskinskrevne teksten (skrevet på en Remington med kulehode og rettetast -
Åge var stolt av den maskinen ), skal finnes et sted. Åge og museumsfolkene
leter stadig i kasser, esker og mapper.
- Melodien fungerer som en forlengelse av teksten; hvordan «fant» du den?
- «Lys og varme» er summen av sanger jeg hørte som barn; i søndagsskolen (Åge
har mange stjerner i kronen), i Frelsesarmeens speidergruppe, og ikke minst
sanger min far introduserte meg for, forteller han. Som Edvin Persson og
framfor alt Lapp-Lisa («du kan komme med hva du vil, men det blir ikke
bedre»).
- Det er noe med den rå oppriktigheten og inderligheten i slik musikk som jeg
stoler på, sier Åge. - Og mors sanger på sengekanten, selvfølgelig; tragiske
skillingsviser med 18-20 vers og minst like mange døde i hver sang. Det
kunne bli et mannefall på over 200 før jeg fikk blund på øynene en helt
vanlig onsdagskveld, ler Åge.
