Fått «Fairytale» på hjernen? Holder du på å bli gal? Les dette.
Endret: 19.05.2009 kl. 08:31
Det er tøffe tider for alle Alexander Rybak-skeptikere. Man trenger ikke å ha oppsøkt TV-en, man trenger ikke å ha skrudd på radio. Låten sniker seg inn i hjernen uansett.
Og du vil det ikke, men til slutt sitter du der og nynner. Hva gjør man?
Vi spør landets fremste ekspert på landeplager; popartist og programleder Ravi. Hvorfor er det uråd å bli kvitt «Fairytale»?
- Yoga!
- Det er flere grunner. Men jeg vil trekke frem at låten byr på en fiks blanding av repetisjon og variasjon. For eksempel starter den forskjellige melodiske bestanddeler med lik rytmisk figur: «Kort – kort – lang», enten Rybak synger «Years ago» i verset eller «I'm in love» i refrenget, mener Ravi, og utdyper:
- Selv om det rytmiske anslaget er likt, så ligger vers og refreng i forskjellige toneleier. Når refrenget kommer, hører vi altså noe splitter nytt og noe velkjent på en gang. Og denne kombinasjonen av velkjent og uhørt kan ofte ha landeplagende kvaliteter.
- Skulle du ønske du hadde laget den selv?
- Hvis jeg hadde stått bak «Fairytale», så hadde jeg vært vanvittig stolt. Jeg synes det er spesielt imponerende at Alexander Rybak står bak både tekst, komposisjon og fremføring. Jeg tror ikke det var mange av MGP-bidragene der alt kom fra én og samme hjerne.
- Noen tips for å bli kvitt den?
- Meditasjon og yoga!
- Enkelt budskap
Kim Edward Bergseth har spilt inn «Fairytale» sammen med Rybak. Han er sannsynligvis den som har hørt låten flest ganger, utenom Rybak selv. Plateprodusenten er medskyldig, og har litt å svare for.
- Det er vanskelig å unngå å få den på hjernen. Men det er jo hyggelig med en hit. Nå er den på topp i nesten alle land i Europa, og...
- Jaja. Hva er botemiddelet?
- Det er å ta på seg gode tursko. Dra til Rondane, og så går du der og titter på Norges fineste landskap. Det er Fairytale-fri sone, lover Bergseth.
- Ingen lidelse
Vi er ikke overbevist. Vi må ringe noen som vet hva de snakker om. Psykolog Jarle Eknes har skrevet boken «Tvangstanker og tvangshandlinger». Han bekrefter at det er tvangstanker vi sliter med.
- Tanken kommer om og om igjen, mot ens vilje. Da er det for så vidt en tvangstanke. Men det er ingen lidelse. Det blir det først om det er et stort problem. De aller fleste mennesker har innslag av dette, sier Eknes.
Og noe enkelt triks har han ikke:
- Jo mer man anstrenger seg for at tanken ikke skal komme, jo verre blir det. Låten blir først borte når man blir oppmerksom på noe annet, sier Eknes.
Løsningen
Jo takk. Dette visste vi. Vi trenger et mirakel. Vi ringer hypnotisør Torgrim Holte, selger av røykeslutt-DVD-er og kjent fra flere tv-show. Vet han råd?
- Greia er jo at den sangen er hypnotiserende i seg selv. Den er veldig repetitiv, det går om og om igjen. Det er jo et genialt trekk av han Rybak. Den ligger i venstre hjernehalvdel og summer og summer og spiser deg opp. Men du vil ha den bort, du?
- Gjerne.
- Jeg ville prøvd selvhypnose.
- Kunne du fjernet den for oss?
- Ja, jeg kunne hypnotisert deg til å glemme sangen for en periode. Du kunne beholdt minnet om at vi vant, men refrenget ville blitt borte. Men du må holde deg unna sangen over tid. Jeg ville vært veldig forsiktig med å skru på radioen på en stund.
- Hvor mye penger skal du ha?
- He he. Jeg ville aldri tatt betalt for noe sånt.
Da er det bare å avtale time. Og hvis du bor langt fra Haugesund, der Holte holder til, har vi faktisk et annet tips. Det finnes en sang som visstnok utlikner alle andre sanger det går an å få på hjernen: Kjenningsmelodien til serien om Albert Åberg. Du kan jo prøve selv:
Diskuter denne saken
Innsendt av Fairetale, 19.05.2009 23:06:05
Prøvde The Lama-song, men plutselig so begynte I´m in love with a fairetale, går ikke ut
Innsendt av kåre kvikksand, 19.05.2009 03:41:07
Hjernen spiller av episoder eller deler av episoder som er koblet opp mot et tidspunkt du hadde velbehag når den registrerer et behov for å holde humøret oppe. Dette gir seg av og til utslag i at en bestemt melodi "henger seg opp". Dette kan være alt fra ringetoner og reklame til tung og episk klassisk musikk. Uten massemedia ville man normalt ikke oppleve dette som et problem, da man selv varierer input etter hvert som interessen beveger seg. Med massemedia lider denne hjernefunksjonen av noe "overlast", da massemedia har en ekstrem overeksponering av enkelte sanger. Om denne sangen alltid er i bakgrunnen når du opplever noe positivt, vil den også bli overrepresentert i den mentale jukeboxen. Der blir den til man har fått fylt på med ny input.
Innsendt av Laila Love, 19.05.2009 00:25:22
Finnes bare en kur for sånt; begynn å synge på Barbie Girl (Aqua) inne i deg selv så faser de hverandre ut. Funker hver gang.
Innsendt av adsasd asdasd, 18.05.2009 23:23:56
Nynner mer når jeg prøver og ikke tenke eller å tømme tankene...
