Temperamentsfull jazzpop, original hardcore og tight 70-tallsrock i jevn blanding uten de enorme toppene på den første av tre Zoom-kvelder.
Endret: 17.01.2010 kl. 13:41
Konsert
Zoom 2010:
YOUR HEADLIGHTS ARE ON /
LIKE RATS FROM A SINKING SHIP /
FIFTY & FOUND
Blæst, onsdag kveld
I likhet med fjorårets Trondheimsvinner Pelbo stiller også årets første Zoom-band, Your Headlights Are On, med tuba på scenen. Den positive overraskelsen er at bandet – nå utvidet fra trio til kvintett, er såpass temperamentsfulle og støyende.
Først og fremst er det likevel et finstemt band med høye musikalske ambisjoner og til dels komplekse poplåter med islett av jazz. Anja Lauvdals funky elpiano, Lars Ove Fossheims støyende intense gitarsoloer og Heida Mobecks mellomgulvsrystende tuba bidrar til et komp som skiller seg ut – bandets store styrke er likevel Ingrid Helene Håviks tilbakelente, sexy og blå vokalarbeid innenfor et stort tone- og stemningsregister.
Stor dynamikk og variasjon gjør at musikken aldri står stille og blir kjedelig, men også at den ikke setter seg så lett. Om bandet har et problem, er det først og fremst at låtene mangler uimotståelige mothaker som hekter deg fast for alvor.
Like Rats From a Sinking Ship nådde før jul finalen i Duo Deathmatch, og de viste igjen at de er et spennende band. Først og fremst framstår de som et originalt hardcoreband, der de inkorporerer elektronika og postrock, leker med dynamikk, kaster ut idé på idé, bygger opp friksjon og spenning før de når forløsningen med eksplosiv intensitet.
Jeg har også veldig sans for at grunntonen og melodilinjene deres dreier mer mot melankolien enn mot det vanlige sinnet. I øyeblikk når Remi Langseth fortsetter screamo-vokalen selv om bandet spiller stille og sart, kunne det blitt rart men føles i stedet sårt og vakkert.
Det skjer så mye i låtene til LRFASS at de blir overveldende på grensen til det pålessede og kaotiske, kanskje hadde de tjent på å roe litt ned på skiftene. Samtidig er trioen så godt sammenlimt at de alltid lander på føttene.
Et nytt bekjentskap var unge Fifty & Found fra Namsos - et band med utspring i Hot Organ. En god, gammeldags powertrio – riktignok utvidet med organist på to låter. Rullende, rumlende 70-tallsrock med en tight rytmeseksjon og psykedeliske gitareksesser – i tydelig slekt med Led Zeppelin og MC5 men også nyere retroband som Wolfmother.
Med Per Borten luskende i lokalet, gikk tankene uunngåelig også i retning et purungt Cadillac. Fifty & Found har den samme musikalske ballasten, mange av de samme ferdighetene. Og det svinger omtrent like hardt og grundig.
Det de imidlertid mangler sammenlignet med Cadillac, er den aggressive poseringen. Skittenrock som dette kler en utadvendt, dekadent og karismatisk sceneopptreden, men trioen er mer beskjedne på scenen enn musikken fortjener. Bassist Gisle Solbu og gitarist Espen Kalstad delte på vokaljobben, og selv om det tidvis ble lagt fine vokaleffekter på stemmene, mangler begge fortsatt litt autoritet og pondus som vokalister.
Ryggraden er sterk i dette bandet, men foreløpig mangler en del på finishen.
Zoom fortsetter på Blæst torsdag og fredag
Diskuter denne saken
Innsendt av dead kennedy, 14.01.2010 22:12:23
klar nominasjon i kategorien chubby fanboi her!
