forsiden / Kultur / Musikk

Monsteret våkner igjen

Monsteret våkner igjen

Luksusutgaven av et av tidenes beste norsk album skaper ville forventninger til konserten på Øya lørdag.

Mørkt og skummelt fra Brattøra

De var de første som toppet VG-lista med et klassisk-album siden Arve Tellefsen. Nå spiller Mari Silje og Håkon Samuelsen inn musikalsk nordisk noir med Trondheimsolistene.

Landets største dansebandstjerner feirer plateselskap i Olavshallen

Landets største dansebandstjerner stiller på scenen når plateselskapet Tylden & Co feirer 25 år i Olavshallen 15. september.

I april kommer denne artisten tilbake til byen

Populære Steve Harley kommer tilbake til Trondheim og Nidaros Blues, der han spiller akustisk på åpningskonserten 20. april.

Livsfarlig miljø ønsket action-jazz

Konsertserien PØKK har servert friimprovisert musikk i ti år, onsdag skal det feires.

Drømmen om sol og soul

Det er et halvt år til sommer, 49 og et halvt år siden «The Summer Of Love». Det er vel lov til å lengte til varme og ubekymret liv.

Den ene døde av sykdom, den andre av skuffelse

To av rockens største døde talenter ble svindlet for sine inntekter. Den ene døde av sykdom, den andre av skuffelse.

Synger surt gjør jeg sikkert også

Åge Aleksandersen om «feiden» med Christer Falck

Namsos - Steinkjer: 6-1

«Fotballresultatet» i tittelen er ikke basert på kvaliteten på disse to bøkene, men dessverre Steinkjer: På rockens arena blir dere knust av lillebror Namsos.

Året det var så mørkt

Verden har sett bedre og mer optimistiske år enn 2016. Det har vært ganske så dystert i popmusikken også.

Årets trønder 2016: Kandidat 3

De fikk Bruce til byen

I sommer «ødela» Trondheim Concerts tusenvis av ferieplaner. Likevel kan de bli årets trøndere.

Motorpsycho:



TIMOTHY'S MONSTER



Rune Grammofon



«Timothy's Monster» ble utgitt i en periode da Motorpsycho var i et kreativt høygear av historiske proporsjoner. Den kunstneriske forløsningen kom på «Demon Box» i 1993, fikk sin massive manifestasjon i september 1994 med «Timothy's Monster» og ble forlenget inn i «Blissard» tidlig 1996.



Innimellom alt dette kom ep-er med til dels helt andre låter av tilsvarende kvalitet og så ble country-sidebandet «Tussler» født – med plateutgivelse og konserter.



Hva som er bandets aller beste album er et evig diskusjonstema. Undertegnende er blant dem som vakler mellom disse tre (og et par fra siste tiår). Til konserten på Øya-festivalen nå lørdag, ble «Timothy's Monster» stemt frem – og akkurat nå, etter å ha levd inne i denne monsterboksen en hel helg, er jeg hundre prosent enig. (Så kan jeg heller stemme på «Blissard» en annen dag¿)



Dette er en plateutgivelse av en type Motorpsycho og deres fans elsker, en boks på fire cd-er som er til å virkelig grave seg ned i.



Boksen består av fire cd-er. Det originale albumet utgjør to av dem. Den tredje er albumet slik plata var tenkt i en tidlig fase – den fjerde cd-en er en samling sjeldne enkeltlåter. Musikk spilt inn i samme periode, delvis utgitt i andre sammenhenger, delvis ikke i det hele tatt.



Det beste og viktigste her er selvfølgelig de to cd-ene som utgjør det originale albumet. Det er spilt, arrangert, produsert og programmert av et band som ikke bare er i sitt kreative zenith, men også har ens selvtillitt som matcher.



Motorpsycho åpner opp for alle muligheter på «Timothy's Monster». Plata starter med den sist innspilte låten, den vare og vakre «Feel». Så vokser monsteret seg farligere og skumlere for hver låt. Men de tar seg tid til å bygge opp stemningen. Cd 1 er et lite eventyr med de forskjelligste ingredienser. Effektiv kraftrock i «Leave It Like That», kontrollert vestkystpop i «Beautiful Sister», smygeren «On My Pillow», de etablerte klassikerne «Wearing Yr Smell» og «Now It's Time TO Skate» og den episk vakre «Giftland». Det bygger seg opp fra rent kassegitarkomp, via klassisk rockebandbesetning til elektroniske lydkollasjer med Helge «Deathprod» i førersetet.



Men selve monsteret er cd to. Fire låter, anført av fryktinngytende «The Wheel», og den nærmest fullendte lydvoldtekt «Grindstone» og den klassisk vakre konklusjonen «The Golden Core».



Den tidlige versjonen av albumet er interessant å høre på. I hvert fall en gang. Men når den ferdige versjonen knapt til knærne.



Cd fire er en liten godtepose, med både litt sjelden, veldige sjeldne og ekstremt sjeldne rariteter. Noen coverversjoner, med Kiss' «Shock Me» med Dag Ingebrigtsen på vokal som den allment mest interessante, noen litt mindre spennende heavylåter – men så et knippe nyutgitte låter av overraskende høy standard. Med countryleken «Sonnyboy Gaybar» som en artig sistelåt.



Legg til et hefte med essays av blant andre Tommy Olsson, eksemplarisk detaljerte faktaopplysninger og en eventyrlig design signert Kim Hiorthøy – og du har en retroutgivelse så bra som de kan bli.



Høydepunkt: «The Wheel», «Giftland» og «The Golden Core»



Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus