Effektiv reise i trassig gitarrockhistorie.
Endret: 28.01.2012 kl. 12:53
Ferske Jolienoire bruker langt tid på å komme i gang med konserten sin, og laaang tid mellom første og andre låt på grunn av tekniske problemer. Men når de først spiller, gnistrer det lovende stygt av bandet.
Første låt «Boring News» låter som et groove fra krautrockens gullalder filtrert gjennom amerikansk alternativrock anno 1990, og funker som bare det.
Sånn fortsetter det på en kort, men effektiv reise i trassig gittarrockhistorie med de største røttene plantet et sted mellom 1980 og 2000, der vi sneier innom både angsbitersk postpunk, Sonic Youthske støybølger og gjørmete popjuveler vi like gjerne kunne fått fra Dinosaur Jr. Sånn sett blir konserten litt mer historietime enn noe virkelig nytt og spennende. Låtene sklir også litt inn og ut av fokus, med enkelte nølende og ufokuserte partier. Når de imidlertid virkelig låser målet i siktet og strammer skruen, utløser Jolienoire en ryggmargsrefleks og akutt beruselse.
Bandet er langt fra ferdig vare, men jeg mer enn aner en kjerne av genuin desperasjon som kan vokse seg stor og vond for dem – og desto mer interessant for oss.
