Da trommene slo an klimakset etter en lang og deilig oppbygging i åpningslåten «Kort biografi med litet testamente» og hårene reiste seg på kroppen, meldte det seg samtidig en mild bekymring: Er det mulig å overgå dette? Har konserten allerede nådd sitt klimaks?

Bortkastet tankevirksomhet, skulle det vise seg. Joakim Thåström, gitarist Pelle Ossler og resten av seksmannsbandet dundret videre av gårde, basstungt, mørkt og utrolig massivt, med et sett som strekte seg gjennom hele hans karriere og med en intensitet det er sjelden å oppleve.

Hans siste plate «Beväpne dig med vingar» (2012) har fått gjennomgående gode kritikker, også her hjemme. Men det er også en rolig og krevende plate. Likevel var det overraskende hvor godt de dystertunge låtene fungerte fra scenen. Faktisk så var tittelsporet, «Nere på maskinisten» og «St Ana katedral» tre av toppene i en konsert så å si blottet for kjedelige øyeblikk. Det merket vi ikke minst på mottakelsen; bare den avsluttende Imperiet-låten «Du ska va president» hadde mer allsang.

Han har en unik scenepersonlighet, Thåström, med tics og fakter som ikke er lett å bli klok på. Samtidig faller det ham åpenbart naturlig. Han åpner knapt munnen mellom sangene og kommuniserer heller aldri direkte med bandet sitt; han gir oss på en måte ingenting. Samtidig gir han alt hele tiden, med en nerve og vitalitet i uttrykket som får det til å føles viktig.

Mer forstyrrende var det med enkeltpublikummere som åpenbart ikke var interesserte i det som foregikk på scenen, men som likevel ville stå lengst mulig framme og skrike til hverandre.

Videre fikk vi en forrykende versjon av «Fanfanfan». På «Ingen sjunger blues som JLP» messet Thåström med en desperasjon som fikk oss til å tenke på Nick Cave. Mens på «Lot dom regna» ble oljefatene rullet inn på scenen.

Siden han ga opp Ebba Grön og Imperiet for å bli soloartist, har han kanskje vært noe ujevn på plate, Thåström. Men på scenen har jeg aldri sett ham svikte. Han er en dystermørk romantiker med et budskap, formidlet på en måte som forsterker innholdet.

Thåstrøm hadde selv bedt arrangøren om å få starte et kvarter tidligere for å få spille lengst mulig. Det var et løfte han holdt, og noe publikum var glad for. Da han og bandet avsuttet med «Du ska va president», mens menn på 50+ skrek med av full hals, hadde vi for lengst skjønt at vi hadde vært med på en helt spesiell konsert.

Da får vi heller bite i oss at ekstranummeret ble et takras av dårlig lyd, som endte med at hele lydanlegget slo seg av…

Dette spilte Thåström:

Kort biografi med litet testamente

Nere på maskinisten

Kärlek är för dom

Fanfanfan

Ingen sjunger blues som JLP

Beväpna dig med vingar

St Ana katedral

Alla vill till himlen

Låt dom regna

… Ingen neråtsång

Axel Lindquist park

Du ska va president

Ekstranummer

5500 mennesker var samlet i Borggården da Thåström, den dystermørke romantiker, fikk menn på over 50 til å skrike med av full hals. Foto: THERESE ALICE SANNE