Går det mot kulturhus og operascene i prinsenkrysset?
Endret: 14.01.2005 kl. 08:39
Trondhjems Arbeiderforening går inn for å utvide og modernisere
sitt gamle og ruvende hus ved Prinsenkrysset. - Vi ønsker å
utvikle det videre som kulturhus og operascene, sier foreningens
forretningsfører Paul Flatjord.
For tiden står Arbeiderforeningen med stillaser mot Prinsens gate
etter en taklekkasje før jul. Den nedbørrike høsten var mer enn
huset tålte, og det trengte vann helt ned i storsalen. Behovet
for vedlikehold har vært stort gjennom mange år, men økonomien
har hindret en skikkelig oppgradering av den gamle bygningen som
sto ferdig så tidlig som i 1878.
- Etter 125-årsjubileet for to år siden bestemte vi oss likevel
for å gjøre et forsøk og søkte Norsk kulturråd om midler,
forteller Flatjord. I høst ble Arbeiderforeningen tilgodesett med
250 000 kroner fra kulturrådet til et forprosjekt, som da
allerede var godt i gang. Arkitekt Siri Rørholt i Studio 4
arkitekter hadde gått løs på oppgaven, og hun var umiddelbart
blitt betatt av huset.
Attraktiv
- Det er så mange grunner til å ta godt vare på denne bygningen.
Den har klare antikvariske verdier, med den unike storsalen som
selve hjertet i huset. Samtidig er det rom for fornyelse og
modernisering. Dette er spesielt påkrevd nå som dette blir byens
faste operahus. Musikkteatret skal ha sitt faste tilhold her, med
både administrasjon, utstyr, prøver og forestillinger. I tillegg
har den store bygningen betydelige arealer for utleie, og disse
kan utnyttes bedre enn i dag. Arbeiderforeningen ligger svært
sentralt i byen og bør være attraktiv på flere måter, sier
Rørholt. Hun mener det må være en oppgave for byen å sørge for
vekst og utvikling også vest for Torvet etter alt det som er
skjedd lenger øst i byen de senere årene.
Under arbeidet med forprosjektet fant arkitekten raskt ut at en
omfattende oppussing og modernisering, samt montering av en høyst
påkrevd heis, ville bli et kostbart arbeid, beregnet til 39
millioner kroner. Et annet og mer omfattende alternativ ble
derfor utarbeidet, med et nytt utbygg på sørsiden mot
Repslagerveita i tillegg til en generell oppgradering av den
gamle bygningen. Dette alternativet er kostnadsberegnet til 49
millioner kroner, og det er det utvidede forslaget
Arbeiderforeningen nå går inn for. Men foreningen trenger hjelp.
Støtte i kommunen
- Vi håper at vi kan utvikle huset i samarbeid med kommunen. For
knapt 50 millioner kroner kan byen få et stort og flott
kulturhus, sier Flatjord og Rørholt, som til nå føler at de har
hatt god støtte i kommunen. En sterk anbefaling fra et enstemmig
formannskap var til god hjelp da søknaden fra Arbeiderforeningen
ble behandlet i Norsk kulturråd. «Bygningen er blitt en del av
byens særpreg, og bør derfor bevares for ettertiden», het det i
formannskapets vedtak, der også byantikvaren er sitert på at
bygningen har arkitektonisk, antikvarisk og byhistorisk verdi.
I arkitektforslaget som nå er lagt frem for kommunen, er det
spesielt tatt hensyn til operavirksomheten og annen bruk av
scenen og storsalen. I utbygget, som for øvrig ikke berører den
gamle bensinstasjonen på hjørnet, er det tegnet inn en bakscene
og et trapperom, som gir bedre adkomst til scenen enn i dag.
Heisen kommer også i denne søndre delen av bygningen. I utbygget
er det ellers lagt opp til servering i andre etasje, det vil si
på storsalens gulvnivå, mens det tenkes øvingssal, kontor og
garderober i tredje etasje. Realiseringen av dette utbygget
forutsetter riving av et mindre tilbygg fra 1927, som i dag
inneholder Arbeiderforeningens kontor og møterom. Nye kontorer
vil i stedet bli innredet i fjerde etasje. Fjerde etasje vil
ellers kunne by på en takterasse på toppen av utbygget, som sett
under ett vil gi huset en ny og innbydende fasade mot sør. En ny
inngang vil også bli etablert på denne siden. Arkitekten ser for
seg den bølgende veggen oppdelt i smale vertikaler felt av glass,
eventuelt glass/stål.
I de eksisterende rom, korridorer og i de mindre salene gir
forprosjektet forslag til betydelige tekniske, estetiske og
bruksmessige endringer. Siri Rørholt mener de store
utleielokalene i første etasje har stort potensiale, ikke minst
hjørnelokalet med fem meters takhøyde. Hun er også opptatt av at
de betydelige arealene i kjelleren igjen kan bli tatt i bruk,
gjerne i kombinasjon med kafédrift eller lignende i første
etasje.
