Frode Sander Øien har for mange jern i ilden til å leke popstjerne, men noen konserter for gamle fans har han tid til.
Endret: 28.01.2005 kl. 09:59
Den første er på Ramp lørdag.
De var liksom på nippet, Sanderfinger. Folk som Bent Sæther, Snah
og Sola Johnsen var innom bandet, og Racerbil var en av de
fineste sangene den siste sommeren i forrige århundre. De to
platene Camping og Evig Rosa fikk gode kritikker, og selv P3 var
imponert. Media kalte dem en blanding av Tre Små Kinesere og
Motorpsycho. Så ble det ikke særlig mer, og musikalsk har det
siden vært stille fra Sanderkanten. Men lørdag kveld holder de
konsert på Ramp takket være mas fra gamle fans.
- En slags reunionkonsert, men ikke helt i ordets rette forstand,
forsikrer Frode Sander Øien.
- Noen fans ville veldig gjerne at vi skulle holde en konsert
til, og vi sluttet jo litt brått. Det blir mest en hyggelig aften
for fans og venner.
- Helt ærlig, er det et comeback?
- Tror ikke det, selv om du aldri vet med oss. Vi har planlagt et
par konserter og har noen nye låter, men ingen plan om plate slik
det ser ut nå. Men en vet nå aldri med oss, ler Frode.
Supertait
Den endelige besetningen i bandet besto av Frode Sander Øien på
vokal, Morten Skjørholm på gitar, Truls Lorentzen på gitar, Bjørn
Blengsli på bass og Even Granås på trommer. Blir det samme
besetning på Ramp?
- Ja, bortsett fra at bassisten er i Kambodsja. Men Joachim
Simonsen fra Morfars Hus tar hans plass. Skal bli godt å stå på
scenen og rase fra seg litt, bråke litt. Jeg har blitt mast på i
fire år, så det skal bli godt å få det unna. Bandet er mye
taitere og bedre enn noen gang, så jeg har ingen
prestasjonsangst. Ikke noe ompa, ompa der vi knapt husker låtene.
Vi skal til og med spille den første kjærlighetssangen jeg skrev,
som het Grønn. Den er bra søt den, hehehe.
- Og du garanterer at det ikke blir noe comeback?
- Vi driver med så mye annet som skal gjøres, så vi rækk itj å
fær å værra popstjerne. Men det er jævlig artig å spille igjen!
Det læt som faen!
Skuespillforfatter
I 2001 romandebuterte han med boken «Fantastisk Pepsi Love». Nå
skriver Frode på et stykke for Trøndelag Teater. Pepsi Love skal
bli teater.
- Må skrives mye om, fordi det er sinnsykt mye folk, steder og
ting i boka. Like etter konserten reiser jeg til Barcelona. Jeg
skal sitte der, drikke rødvin og skrive teaterstykke. Jeg tror
det blir en fin, tidlig vår for meg!
- Hvordan føles det å kutte ned boka?
Det går greitt, det. Vi snakker om to forskjellige medier, og
innholdet i historien skal jo fortelles. Jeg må gå tilbake og se
«hva var det egentlig jeg mente med dette». Når jeg skriver bok
kan jeg gjøre hva jeg vil hele tiden, mens nå må jeg forholde meg
til folk. Det er en bra greie å komme ut av hodet sitt og møte
andre. Det er jo artig å få levendegjort disse personene jeg har
hatt i hodet. Kan godt være jeg skriver et par teaterstykker,
kjenner jeg. Det er ganske coolt. Det trengs noen nye stykker!
Kan ikke bare holde på med Falkberget! Ikke at Falkberget er
dårlig, men vi trenger noe som sier noe om oss også. Vi må
begynne å produsere noe en ungdomsgruppe synes er interessant.
Ny bok
Bok nummer to er også på gang, som den har vært en stund.
Har holdt på i tre år, håper å bli ferdig om et års tid. Dette er
en litt annen historie. Litt tyngre og lengre. Ikke samme tempo,
og det er én forteller. En bok jeg egentlig ville skrive som den
første, en slags svenneprøvebok, med en ordentlig historie. Men
jeg var ikke flink nok da. Det er derfor jeg bruker så lang tid
også, fordi det er en historie jeg virkelig vil fortelle. Var
ikke flink nok da jeg begynte, men begynner å bli ganske bra nå.
