I kveld slippes Koberts debutplate.
Endret: 14.02.2006 kl. 08:51
Tre år med jobbing er dermed fanget i en rund dings med papp rundt. Det er ganske magisk, innrømmer bandet.
- For meg er dette en bekreftelse på at vi driver med noe skikkelig. At vi
har vært med på å bygge landet, liksom, sier vokalist og fræning Ingrid
Lode. Sammen med Daniel Formo (tangenter) og Erik Nylander (trommer) gir hun
ut Koberts selvtitulerte debutplate i dag. Platekontrakt, skandinavisk
distribusjon og 14 dagers turne utgjør plattformen som nå skal bringe bandet
ut til lytterne.
- Jeg er veldig spent på mottakelsen. Det å få
tilbakemelding er noe av det vanskeligste med å være musiker. At alle nå
skal kunne ha en menig om det du gjør er ganske skummelt, sier Lode som får
støttende ord av gutta i bandet som minner om godord i Dagsavisen søndag.
- «Musikkordboka har fått et nytt kraftuttrykk: Kobert», siterer Daniel og
hever øyenbrynene.
Unik sjanger
Da Ingrid, Daniel og Erik startet på Jazzlinja i Trondheim for over tre år
siden søkte de sammen og dannet et prosjektband. Nå er prosjektbandet blitt
til et band og sammen har de forsket seg fram til Kobert-uttrykket. Et
uttrykk de sliter med å kategorisere.
- Vi er redde for å
kalle det jazz - det kan støte lyttere bort og puristiske jazzelskere vil
også bli skuffet, forklarer Daniel Formo.
- Det er melodisk og
«kober» popmusikk, prøver Ingrid seg.
- Popjazz,
altså?
- NEI! Musikken er ikke noe imellom jazz og pop, det er
beyond pop og jazz. Noe helt annet med islett av begge stilene. Men absolutt
ikke noe midt-i-mellom-opplegg, insisterer Formo.
- Det blir vel
åpen klasse, flirer vokalist Ingrid Lode.
Å kategorisere
musikken er vanskelig og bandet konkluderer med at de har et
promoteringsproblem. De har skrevet om presseskrivet mange ganger og må gi
opp å finne et ord som er dekkende. På vei til fotosession glipper det
imidlertid ut av Daniel at «analogica» kan være en passende merkelapp.
Poetisk drahjelp
Ingrid og Daniel står for komposisjonene på Kobert, men ingen av dem skriver
tekster. I stedet bruker de dikt av den amerikanske 1800-tallspoeten Emily
Dickinson.
- Det er vanskelig å skrive bra tekster på engelsk,
begynner Lode.
- Derfor er det bra det finnes en forfatter som
skriver akkurat det jeg føler, bare mye bedre enn jeg ville greid det selv.
Hun er helt genial og tekstene er rytmisk perfekte til vårt bruk, sier
vokalisten engasjert.
Hun håper at platedebuten tar dem det store
steget fra ung og lovende og opp til musiker. Med plata i ryggen regner de
med flere spillejobber og kanskje noe radiospilling
- I alle fall
er låtene i radioformat, men det er ikke noe taktisk valg fra oss, men
henger sammen med at vi har kuttet bort alt det uvesentlige og funnet
kjernen i hver låt.
- Dette er rett og slett komprimert
Kobert, konkluderer Daniel.
