To års stillhet brytes. På fire uker får vi comebackplate, miniturné - og oppløsning.
Endret: 04.08.2006 kl. 10:54
- Vi kunne vært et halvveisband hele høsten, men det blir bedre komprimert.
Nå er vi i en fire ukers konstant rockestjernemodus, forklarer Jürgen Kosmos.
Det er fire år siden Seid ga ut sin hittil eneste fullengder på tretten år,
som Adresseavisen beskrev som «fantastisk og euforisk rock... en
superdebut». Når KulturAdressa møter trondheimsbandet onsdag, glemmer et par
av kvintetten seg og presenterer seg med sine egentlige navn. Tiden har
gått, minnene rustet. Etter en kjapp diskusjon innad kommer kunstnernavnene
på plass igjen. Årsaken til at bandet nå oppløses er stjerneklar:
Forlater byen
- Når tre av oss flytter fra byen, er det ikke vits i å late som at vi er et
band lengre, slår Burt Rocket fast.
- Vi har uansett ikke
gjort noe de siste tre årene, avslører Jürgen Kosmos.
- Ikke nevn det, vi må opprettholde inntrykket av at vi har jobbet hardt med
nyplata, irettesetter Burt.
Etter hvert kommer det fram at de nye
låtene har vært i boks en god stund, for å si det mildt.
- Det meste var klart da vi ga ut forrige album, overrasker Janis. Burt
utdyper:
- Men det er greit å ha god tid. Som Organ Morgan sier;
det er ikke alltid den beste veien er den eneste. I alle fall ikke for Seid.
I Trondheims underskog av band har Seid alltid vært en egen art. Musikk som
freser over alle grenser, samt utenomjordiske tekster, har gjort gruppa til
en egen sjanger.
- Vi telte for moro skyld antall band som ble
nevnt som referanser forrige gang vi ga ut skive. Det ble 45. Ethvert
imbesilt, anemisk, drøvtyggende indieband hevder å være «vanskelig å
båssette». I vårt tilfelle er dette faktisk sant. Men nå har vi, etter 13
år, endelig funnet ut hva vi spiller: Kosmisk Piratrock!
Jürgen yrer og foreslår «Kosmiske pirater går planken» som overskrift, til
ellevill jubel fra resten. Praten går som et en løpsk romrakett, på kryss og
tvers, umulig å holde styr på. Spesielt når de kommer til mimredelen.
Gull blir tull
Det skrattes av svensken som illsint kom hastende til en gig i København, og
skjelte ut Seid fordi de ikke spilte i Sverige. De utallige milene i buss,
med avføring, tysk porno og alkoholrelaterte senskader som eneste
samtaletema. Biler som nekter å starte. Tinnitus som aldri vil gi seg. Håpet
om full sal på neste gig. Drømmen om en gryte med gull i stedet for slott av
luftig tull. Alle de underlige og tidvis fine menneskene de har møtt.
- Om vi har lært noe, så er det at det er de streiteste og tilsynelatende
normale som ofte er de mest sinnssyke.
Men er det virkelig over?
Hva om plata, som gis ut på berlinbaserte Sulatron-Records, virkelig slår an?
Får med Elvis
- Da spiller vi kostbare i to uker, foreslår Jürgen.
- Men det er nok større sjanse for at Elvis bor på månen, brummer Burt.
- Vel, kanskje han er i verdensrommet på en slags spaceturné, spekulerer Janis.
- I så fall kan han være vokalist på vår svært eventuelle neste turné,
bemerker Jürgen og legger til:
- Det mangler ikke på
muligheter, som du ser.
Etter intervjuet mottok
KulturAdressa en mail med det Seid ønsker å frembringe som en siste hilsen
til fansen:
«I verden slik vi kjenner den er det to fenomener hvis
utstrekning er uendelig; universet og dumheten. Vi har, som band, søkt de
ytterste grensene for begge, og tittet over på den andre siden. Det var ikke
noe pent syn som møtte oss. Vi er skremt, og av hensyn til egne og andres
helse, tør vi ikke ta dette lenger. Med vennlig hilsen Seid».
AKTUELL: Seid spiller sin siste konsert i
Trondheim på Ramp i kveld. Tidlig konsertstart.
