«Snurrbart» blir en ukentlig miksteip-spalte på adressa.no, satt sammen og omtalt av musikkanmelder Sarah Winona Sortland.
Hver mandag gir hun deg de beste og friskeste låtene fra både norske og utenlandske artister. Mest nytt, men med plass til en og annen klassiker dersom det passer seg sånn.
Spill av miksteipen i Spotify i spilleren til høyre for saken, eller direkte i Spotify eller i Wimp.
Første miksteip er preget av at sola har snudd, og at det sakte men sikkert går mot lysere tider. Et hint av varme, en hel del melankoli og optimisme er noen få stikkord om spillelista som gir rom for friske morgener og stille kvelder.
Justin Timberlake – «Suit & Tie»
Ettersom Justin Timberlake inviterer til fest, har tatt på seg findressen og satt Jay-Z øverst på gjestelista, er det lett å tilgi ham den lange ventetiden på nytt låtmateriale. Det er gått seks år siden mesterverket «FutureSex/LoveSounds», og det er i det lengste laget å vente, spør du meg. «Suit & Tie» er en lettbeint danselåt med blåserrekker og tydelige referanser til 70-tallsdisco. Låta er kanskje ikke like fengende som noen av de forrige singlene Justin har sluppet, men det er funky, det er deilig, og det er definitivt fest. Det er bare en litt for streng kleskode.
Razika – «Oslo»
Som fraflyttet Osloboer er det deilig å høre noen skrike «Du er ingenting for meg!», og referere til byen jeg har valgt å flytte fra. Hvorvidt Razika synger om Oslo eller en gutt i byen er jeg ikke sikker på, men for et fyrverkeri av en låt «Oslo» er! Bergensjentene klarer kunststykket å blande det intelligente med det naive, og resultatet er ikke bare en låt det er lett å kjenne seg igjen i, men en utrolig fengende låt som kommer til å treffe deg like hardt som «Vondt i hjertet».
Christopher Owens - «Here We Go»
San Francisco-bandet Girls er oppløst, og vokalist og låtskriver Christopher Owens har gått solo. «Lysandre» ble utgitt for en uke siden, og har raskt blitt mitt nye favorittalbum. Her tillater Owens seg å være mer sårbar og intim enn noen gang før, noe linjer som «If your heart is broken/ You will find fellowship with me» vitner om. «Here We Go» skifter mellom uventede gitarpartier og Owens såre stemme, og resultatet er en nydelig lavmælt pop-perle.
Dråpe – «Blue Skies»
Første gang jeg så Dråpe var det som om alle tankene jeg hadde i hodet forsvant, og ble erstattet av et univers som ikke hadde rom for å omslutte noe annet enn tonene rundt meg. Etter å ha spilt inn plate hos Greener Productions i Trondheim i høst, gir de endelig ut debutalbumet i løpet av våren. Jeg håper de treffer resten av Norge like rett i hjertet som de traff meg. «Blue Skies» er drømmepop som får meg til å tenke på sommer, natur og evig blå himmel uten en eneste sky, med en lett bris av melankoli som blåser forbi. Herlighet, så vakkert!
David Bowie - «Where Are We Now»
Det er en lavmælt og sårbar Bowie vi møter når han endelig lar høre fra seg med singelen «Where Are We Now». For meg høres det ut som han har innsett at han begynner å bli gammel, og låta er så hjerteskjærende at det nesten gjør vondt å høre på. Den bygger seg sakte opp, og får så en vidunderlig vending når man minst venter det. Bowie synger «As long as there’s fire/As long as there’s me/As long as there’s you», og plutselig er «Where Are We Now» en av de fineste kjærlighetssangene jeg noen gang har hørt.
Se videoen til «Where Are We Now»
Jonas Alaska – «I SawYou Kid»
Jonas Alaska imponerer ikke som bokser i videoen til den nye singelen «I Saw You Kid», til tross for at han allerede har blitt en tungvekter her til lands. Alaska er en bemerkelsesverdig låtskriver, og en av grunnene er at han mestrer å blande humor og alvor. Det er et vidt spenn fra sørgelige «October» til lystige «I Saw You Kid», og det er morsomt å se flere sider av den lange mannen fra Åmli. «I Saw You Kid» er en søt og rask låt jeg forestiller meg var ordentlig morsom å spille inn, og den kommer garantert til å få deg i godt humør.
Se Jonas Alaska prøve seg som bokser i videoen til «I Saw You Kid»
MØ – «Glass»
Jeg har en svakhet for elektronisk pop med jentevokal, noe som umiddelbart fikk meg til å like Bylarm aktuelle MØ. «Glass» begynner som en Florence + The Machine låt, men avsluttes som en rå elektronikaperle som umiddelbart fenger og står på egne bein. Danske Mø har allerede fått masse oppmerksomhet i hjemlandet, og jeg håper hun spiller fletta av Bylarm og ikke bare er en hype i det som begynner å bli et dypt farvann av elektronika som ikke klarer å skille seg ut fra mengden.
Heyerdahl - «Shadows»
Hypen rundt oslobandet Heyerdahl nådde meg lenge før musikken. Ofte kan det gi avsmak når et band blir en snakkis før de har bevist hva de er gode for, men i dette tilfellet viser det seg at de fortjente oppmerksomheten. «Shadows» er første smakebit på debutalbumet som kommer om en snau uke, og det er et stort og vakkert lydbilde man blir presentert for. Heyerdahl er Trondheim Calling-aktuelle, og jeg anbefaler deg å ta turen for å varme opp til slippet av det jeg tror blir et fantastisk album.
Miriam Bryant - «Push Play»
Miriam Bryant er en sånn jente man umiddelbart skjønner er en flinkis. Gi «Push Play» et par lytt, og du forstår at hun kommer til å nå langt. Med EMI i ryggen ser jeg for meg at hun kommer til å bli Sveriges svar på Kelly Clarkson - jeg håper i alle fall det. Singelen er velprodusert pop på sitt beste, og Bryant har en kraftfull stemme jeg mer enn gjerne hører mer av.
Free Energy - «Girls Want Rock»
«Stuck On Nothing» var et utrolig fengende powerpopalbum, og «Girls Want Rock» fortsetter der debutalbumet sluttet. Philadelphiabandet Free Energy fengslet meg på festival en gang i 2010, og jeg har ikke glemt dem til tross for at de er i en sjanger litt i horisonten av hva jeg pleier å høre på. For meg er Free Energy «tyggegummi-humorpop» med mannevokal, og det er utrolig fengende. «Girls Want Rock» er sommer servert på vinteren, og jeg klarer ikke slutte å synge na-na-na-na med et stort glis om munnen.
Se videoen til «Girls Want Rock»
SARAH WINONA SORTLAND
Følg på Twitter: @sarahwinona