Når besetningen reduseres fra tre til to, og de industrielle elementene som preget Like Rats er borte skulle man nesten forvente at det nå var et mindre komplekst utrykk vi stod ovenfor. Det skulle ikke vise seg å være tilfellet.
Utgangspunktet er imidlertid så nedstrippet som man kan tenke seg i rockekontekst; to musikere; en på gitar, en på trommer, begge kauker. At de skulle prestere den intensiteten og den musikalske bredden de framviste iløpet av en halvtime på Supa var imidlertid en positiv overraskelse.
Barren Wombs utrykk er fortsatt trygt forankret innen hardcore, men det veksles flittig mellom det intrikate og mattepregede på den ene siden, og det knallharde og groovy på den andre. De opererer en plass mellom smartass og badass med andre ord.
Konserten starter med at bandet skremmer bort de som uansett ikke hadde noe der å gjøre med kveldens mest intense låt. Det er utrolig hardt, med halsbrekkende taktskifter og blastbeats. Selv om det er tøft er jeg likevel glad for at bandet har vett til å roe ned endel underveis. Her åpner det musikalske utrykket seg opp og vi får servert både seigere riff og mer utsvevende trommer. Denne arbeidsmetoden kan minne om band som Årabrot og Noxagt, begge band jeg er utrolig glad i.
Barren Womb skal også ha for en fantastisk underholdende trommis og den feiteste gitarlyden jeg har hørt på en stund. Det er også en fryd å høre så samspilte og dyktige musikere klemme til sammen. Det er imidlertid ikke alt av bandets materiale som oppleves like skarpt ikveld, men dette har konturene av å bli et fryktelig interessant prosjekt.