Musikken min burde vært spilt av banen for lenge siden, sier Rotmo.
Endret: 21.08.2006 kl. 08:35
Nesten tre år etter forrige opptreden går han selv på scenen i kveld. Det
skjer under Fest-i-natt i Stjørdal sentrum, der Rotmo gjør en sjelden
konsert sammen med Stjørdals-bandet Vømlingan.
- Det er
få som faktisk forstår hvor vanskelig det er å skrive bra låter. Jeg tok det
veldig seriøst og begynte faktisk å studere ved universitetet for å bli en
bedre låtskriver. Det krever veldig mye kunnskap. Både kjennskap til
historien og samfunnet, sier Rotmo.
Han er en av de virkelig store
norske låtsnekrerne. Med rot i et bygdesamfunn i voldsom utvikling, og med
et fargerikt persongalleri, fortalte Rotmo historier og kritiserte samfunnet
med en helt særegen stemme. Det har han fortsatt med gjennom sine skuespill.
Nå er han redd for forenklingen av samfunnet, der sangen har fått en annen
funksjon. Fra å være tankevekkende og kritisk, eller underholdende, til kun
å være en fengende lydkulisse i bakgrunnen.
- Det virker
som om teksten kan være forstyrrende dersom den får folk til å tenke. Mine
sanger slekter på den gamle tradisjonen, som grenser til lyrikk. Det er
tragisk at mye av musikken har innskrenket seg til lett-pornografi, sier
Rotmo.
Plateprosjekt
Nå har han tenkt å bøte på det. Rotmo jobber nemlig med ny plate sammen med
bandet Vømlingan. De ville opprinnelig spille inn en plate med gamle
Vømmøl-sanger og kontaktet ham.
- Det ville blitt en
katastrofe å spille inn det materialet på nytt. Selv om mye av det er spilt
inn under dårlige forhold, så nytter det ikke å gjøre det på nytt. Folk har
et slikt forhold til musikken at det ikke nytter. Det ville blitt som å
tukle med Kinks eller Beatles.
Isteden skriver Rotmo selv på nye
sanger til platen. Når den er klar til innspilling er foreløpig i det blå,
men Rotmo blir ivrig og gestikulerer heftig, der han sitter under
Billy-bokhylla, full av sangbøker, filosofi og skjønnlitteratur, når han
forteller om arbeidsprosessen.
- God musikk og god lyrikk springer
ut av ensomhet og god tid. For å skrive gode låter må jeg ha det kjedelig.
Gudsjammerlig kjedelig. Her går det an, fordi det er lite som skjer.
Rotmo gjentar stadig at han er pensjonist. Men i dag gjør han et unntak. Både
for musikken og ikke minst for pressen.
- Jeg sluttet som artist
rundt 1980. Det krever så utrolig mye for å holde det oppe som artist.
Øvelser og oppkjøring hele tiden. Jeg har andre ting å gjøre, sier Rotmo.
Siden er det blitt få opptredener. En av grunnen er ifølge Rotmo stadig mas
fra pressen, derfor sluttet han å spille offentlig.
- Jeg
måtte stadig vekk snakke med journalister i tv, radio og aviser. De var mest
opptatt av at jeg egentlig hadde sluttet. Det føltes som et problem at jeg
var med, sier Rotmo.
Blir dagens konsert like vellykket som den
forrige, så har publikum virkelig noe å se frem til. «Det er mulig det har
vær holdt en morsommere konsert i Trondheim. Mulig, men ikke trolig», skrev
Adresseavisens anmelder Ole Jacob Hoel, den gang. Det var etter
lanseringskonserten for den kritikerroste samleplata «Spæll åt mæ».
- Hvordan har dere forberedt dere før kveldens konsert?
- Det har blitt et par øvinger. Det fungerer godt å spille med dem. De er et
godt innspilt band, sier Rotmo, som i kveld tar med fela. Og spillelista er
for lengst klar. Det blir garantert gjenhør med sanger som «Blå blå vind»,
«Itj'nå som kjæm tå sæ sjøl», «Hammarforsens brus» og «Spæll åt mæ».
