På denne ukas Snurrbart finner du en miks som er innom de fleste sjangre. Fra nytt materiale fra The Knife som jeg har ventet på i mange år, til rockabilly, R&B og hip-hop. Dette er den perfekte miksteipen å gå turer med, og du vil nok ha danset, lyttet intenst og kanskje også grått en liten skvett før det hele rundes av med en skikkelig hit. Det skal med andre ord godt gjøres å ikke finne noe man liker på «Snurrbart» denne uka.

Hør ukas Snurrbart i Spotify-spilleren til høyre eller direkte i Spotify eller Wimp.

Hør tidligere miksteiper:

Snurrbart 01

Snurrbart 02

The Knife – «Full of Fire»

Man vet aldri hva man kan forvente seg av The Knife. De har sluppet ekstremt fengende singler som «Heartbeats» og «You Take My Breath Away» men lager ikke først og fremst spesielt tilgjengelig musikk. Det første vi nå får høre etter syv års stillhet er «Full of Fire», en ni minutter lang affære hvor duoen mer enn noe annet viser at de fortsatt er kompromissløse i sitt musikalske uttrykk. Det er ikke spesielt fengende, ikke spesielt tilgjengelig, og egentlig ganske uforståelig. Det er likevel The Knife, og det er verdt en lytt, selv om jeg personlig håper på noen skikkelige hits på albumet som kommer i løpet av våren.

Se videoen til «Full of Fire»

Billie Van – «On My Knees»

Endelig får vi høre hva Billie Van (hun som alltid er på scenen med Jonas Alaska og Mikhael Paskalev) er god for på egenhånd! «On My Knees» er et fyrverkeri av en låt med røtter i rockabilly og country som garantert kommer til å få deg til å hoppe rundt i rommet og gjør det umulig å sitte stille. Billie Van trenger ikke guttene for å være tøff, og beviser at hun fortjener like mye oppmerksomhet som de to andre i trekløveret. Serveres aller best med videoen som er en slags hyllest til hip-hop-musikkvideoer.

Se videoen

Childish Gambino – «Outside»

Childish Gambino ga ut «Camp» i fjor, men det tok meg nesten et år før jeg hørte på skiva. Mannen bak er Donald Glover, som også er skuespiller og kanskje best kjent som Troy Barnes i humorserien «Community». Nå er han også aktuell i sesong to av hipsterserien «Girls». La meg introdusere ham som artist, hvis du ikke allerede har hørt fått med deg «Camp» eller miksteipene han ga ut før debutalbumet. Låtene på «Camp» minner om materialet til Kanye West da han rappet om livet på college, og hadde oppveksten friskt i minne. Childish Gambino er rap for dem som ikke nødvendigvis liker sjangeren.

The Joy Formidable – «The Leopard and the Lung»

Noen melodier treffer deg som tusen volt rett i hjertet og «The Leopard and the Lung» er en slik. Blandingen av lavmælt vokal og massivt lydbilde er storslått, vakkert og deilig. Når jeg hører på «The Leopard and the Lung» får jeg lyst til å plassere store høyttalere i en gigantisk park, fordi det er et musikk som nytes best i store rom og med full oppmerksomhet.

Tegan and Sara - «Closer»

Det er kanskje på tide å ta en lytt til Tegan and Sara ettersom «Heartthrob» er deres syvende album. På «Closer» er det lett å tenke at de er en litt dårligere utgave enn Icona Pop, i alle fall er det en del referanser her. «Closer» er langt fra den perfekte pop-låta, men den har et fengende refreng, og er en sprudlende låt jeg er sikker på at kommer til å bli spilt til vi blir skikkelig lei utover våren.

Se videoen til «Closer»

Local Natives - «Heavy Feet»

Local Natives er mitt Bon Iver og Fleet Foxes. Bandet er det jeg ikke helt klarer å finne med de to nevnte, og etter å ha lurt på hvordan dette kan ha seg, har jeg kommet frem til at det er fordi det ikke er fullt så vakkert, men svært harmonisk likeså. Local Natives lager musikk jeg innimellom lurer på om jeg ikke har hørt før, for det høres så veldig kjent ut. «Heavy Feet» er et nydelig spor fra andrealbumet «Hummingbird», som også anbefales på det sterkeste.

Mikhael Paskalev - «What’s life Without Losers»

2012 var et stort år for Mikhael Paskalev som vant Urørt på begynnelsen av året og ga ut de utrolig fengende singlene «Jive babe» og «I Spy». Jeg spår likevel at 2013 blir enda bedre. Paskalev gir ikke bare ut debutplaten sin, han også er Bylarm- og South by Southwest-aktuell. Disse bransjefestivalene på forskjellige kontinenter gir ham forhåpentligvis enda mer oppmerksomhet, og Paskalev er verdt alt sammen. «What’s life Without Losers», synger han, og gjør det klinkende klart at han ikke er en av dem.

Karpe Diem M/ Yosef Wolde-Mariam – «Påfugl»

Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden, jeg lover - jeg blir aldri ferdig med det siste Karpe Diem-albumet. I fjor gikk jeg lange turer hvor jeg kun hørte på «Toyota’n til Magdi» fordi jeg ikke klarte å høre noe annet enn bassen som er like perfekt på dansegulvet, på bussen og mens man går gjennom byen med øreklokker. «Påfugl» er neste singel fra albumet, og da jeg så musikkvideoen fikk jeg nesten litt vondt inni meg, for det er så innmari ekte. Karpe Diem beviser at de er noen av de beste tekstforfatterne i Norge, og jaggu blir det ikke bare finere med verset til Yosef fra Madcon. En blanding av oppvekstlåt og etterdønninger av 22. juli. Sterkt og tårevått på samme tid.

Se videoen også

Dawn Richard – «Return of a Queen»

Det er på høy tid at det kommer noe R&B inn på disse miksteipene. Dawn Richard lager nydelig og bemerkelsesverdig musikk som høres ut som Brandy uten å være like anmasende. Det handler om kjærlighet, og det er et tema man ikke skal spøke med, i hvert fall hvis jeg forstår Dawn Richard rett. Dette er melankolsk r&b på sitt beste, og som et apropos har jeg lyst til å si at dette er veien jeg skulle ønske Rihanna hadde tatt i stedet for å bite på techno-kroken.

wil.i.am & Britney Spears – «Scream & Shout»

Herre min hatt, som denne melodien setter seg på hjernen! will.i.am er hundre ganger kulere i følge med Britney enn Fergie, og når Britney kaller seg selv Britney Bitch må jeg glise høyt, uten at jeg aner hvorfor. Eller jo, det er vel fordi det er forferdelig fengende og forferdelig lett å like. Jeg leste nettopp at det ikke finnes guilty pleasures, bare folk som ikke hadde ryggrad nok til å innrømme at de liker typiske hits. Jeg har ingen problemer med å si at Britney er kul, og at jeg har hørt denne sangen minst 20 ganger i uka som gikk.

«Scream & Shout»