Konsert

Isfit 2013:

JONAS ALASKA OG TRONDHEIMSOLISTENE

Nidarosdomen

Torsdag kveld

Publikum: 1100

Det var nok mange av oss som ruslet inn den buede hovedinngangen til nasjonalhelligdommen med en viss forventning torsdag kveld. Jonas Alaskas «I Saw You Kid» har vært et av vinterens flotteste pusterom på nasjonal radio, Dumdum Boys'-gitarist og Stein Torleif Bjella-produsent Kjartan Kristiansen har justert knotter på Alaskas kommende album og så var vi mange, godt over tusen i alt, som var veldig spente på hva 24-åringen ville få til sammen med Trondheimsolistene, i landets mest kjente kirkerom.

Som Bjella er Jonas «Alaska» Aslaksen en keitete, men sjarmerende historieforteller. Episoden natten i forveien, da Alaska våknet på badegulvet med forslåtte knær etter å ha gått i søvne og falt, fordi han drømte så intenst om konserten i Nidarosdomen, ble kraftig underfortalt.

Som Bjella tar han det igjen i låtene, som alle er historier fra et kort, men bråmodent liv. At det nesten ble litt mye for en kar som har nådd så langt på så kort tid, ble likevel tydelig i åpningsreplikken. «Å fytti katta, for et rått syn», sa Alaska, og tittet nærmest litt lamslått opp mot det enorme kirketaket.

«Det sitter noen bak Jesus der og, ja», fortsatte han, og visste ikke helt hvilken vei han skulle se, med benkerader i tre av fire retninger.

Han begynte alene med gitaren, fortsatte med broren Thomas og kjæresten Merete Pascual (artistnavnet er Billie Van) på vokal, men det var ikke før trioen fikk selskap av Trondheimsolistene låtene fikk nok kjøtt til å bli husket inn i valentinsnatten. Det er ikke så mye fakter med Jonas Alaska, men bak den tilsynelatende motstandsløse og klare stemmen ligger det smarte låter med snertne vendinger og fiffige refrenggrep.

I Nidarosdomen ble det heftig markert av strengemenn- og kvinner, mens Alaskas særegne klang kledde den overveldende akustikken.

Sitringen jeg følte før konserten ble verken utløst eller avblåst. De mest lovende av de nye låtene trenger mer modning. Det blir interessant å høre de uten drahjelp fra Trondheimsolistene, men med mer ordinære lag som bass og trommer og litt kjartansk signatur. På sitt mest anonyme er Jonas Alaskas låter, ofte de litt triste gamle, for små for så voldsomme omgivelser som i Nidarosdomen. På sitt beste er sørlendingen den vesle låtskriveren som tonelegger vår hverdag.

Tittelsporet «If Only As A Ghost» på plata som kommer 11. mars lovte ekstra godt, og blir helt sikkert Jonas Alaskas neste radiolåt. Vi som hørte den i Nidarosdomen fikk en hyggelig kveld, med litt for få av de virkelig majestetiske øyeblikkene settingen la opp til.

Under ekstranummeret «I Saw You Kid» lugget det likevel godt i hårene på underarmene.