Nye låter fra personlige favoritter som blant annet Håkan Hellström og Rilo Kiley fyller ukas «Snurrbart». Fra countrysangeren Caitlin Rose, til britpopheltene i Suede; spennet er vidt, og uka fylles med nesten like mange sjangre som melodier.
Hør ukas «Snurrbart» i Spotify-spilleren til høyre, eller direkte i Wimp eller Spotify.
Hør tidligere miksteiper:
Ukas låter:
Devandra Banhart – «Golden Girls»
Ettersom jeg er i overkant glad i å lage miksteiper, er jeg også svært opptatt av gode åpningsmelodier. Ikke bare på spillelister, men også på album generelt. «Golden Girls» er åpningssporet på Devandra Banharts nye album «Mala», og er en utrolig fengende introduksjon til plata. En stille melodi preges av Banharts repeterende linje «get on the dancefloor/get on the dancefloor». Paradoksalt nok, ettersom «Golden Girls» ikke er det minste dansbar.
Håkan Hellström – «Det kommer aldrig va över for mig»
Der Devandra Banhart oppfordret meg til å gå ut på dansegulvet, får Håkan meg til å ville springe ut dit av meg selv. «Det kommer aldrig va över for mig» er slett ikke revolusjonerende i forhold til tidligere melodier fra den energiske svensken som en gang sang seg inn i mitt hjerte med «Kom igjen, Lena». Dette er en nydelig kjærlighetserklæring, med en fengende, klassisk Håkan-melodi - og herregud, hvor glad man blir av den!
Rilo Kiley – «Let Me Back In»
Rilo Kiley er oppløst, og når et av bandene jeg var aller mest glad i på 2000-tallet gir ut nytt album med b-sider og rariteter denne uka, varmer det hjertet til en gammelt fan. «Let Me Back In» er en nedstrippet låt hvor stemmen til Jenny Lewis virkelig kommer til sin rett, og mimringen er for min del i gang. Dette er ikke en siste hit, men allikevel et kjærkomment slipp, og kanskje er det ikke bare for gamle fans?
Britta Persson – «Baby No Name»
Hun imponerte med en sterk scenepersonlighet på Bylarm for noen år siden, og det er en like karakteristisk personlighet som er tilbake. Persson synger om graviditet, om fedre og barn uten navn, og det er faktisk litt artig at hun blander en relativt trist tekst med en såpass energisk melodi. «I’m sure he’ll be a good dad», synger Persson, og man forstår med en gang at det muligens er langt fra tilfelle.
Suede – «Barriers»
Suede er tilbake med sitt sjette studioalbum, og «Barriers» er åpningssporet på «Bloodsports» - et hyggelig gjenhør med bandet som kanskje aller mest er kjent for å være et av de største britpop-bandene på 90-tallet. Jeg er ikke spesielt nostalgisk når det kommer til Suede, og hvorvidt «Bloodsports» vil bli husket for å være noe annet enn et reunion-album vet jeg ikke, men «Barriers» er en dritbra låt. Enkelt og greit.
Rhye – «The Fall»
Jeg har vanskelig for å si noe om Rhye uten å høres helt «bloggpoetisk» ut, for det er umulig å ikke hengi seg fullstendig til en så vakker låt som «The Fall». Rhye har laget et univers som får meg til å tenke på varme sommernetter, strykere i en åker, og det dukker hele tiden opp romantiske bilder i hodet mens jeg lytter til melodien. Det er bare å gi seg over og klappe begeistret.
Blue Hawaii – «In Two»
Navnet alene hinter om hva man kan vente av duoen Blue Hawaii. Dette er varm elektropop som kanskje aller best burde nytes på en strand under blå himmel. «God has left me in two», synger Blue Hawaii, og «In Two» høres ut som en lett utgave av noe Grimes kunne ha laget. Det er vakkert, flytende og fullt av liv. «In Two» er en slik låt som nesten høres ut som en remix, men som redder seg inn før det kommer alt for mange vendinger.
Caitlin Rose – «When I’m Gone»
Det er litt trist å innrømme dette, men den nye tv-serien «Nashville» har minnet meg på hvor fint countrymusikk kan være. Gudskjelov har det også ført til interesse for Caitlin Rose, en ekte singer/songwriter fra nettopp Nashville. Rose reddet meg inn akkurat da jeg hadde tenkt å bevege meg fra tv-serien til dens lydspor, og det føles godt å anbefale «When I’m Gone». «Come on, you can sleep when I’m gone», synger Caitlin, og jeg forstår ikke hvorfor noen skulle ha behov for å sove når en så vakker kvinne som Rose er i nærheten.
Synne Sanden & Thomas Dybdahl – «In Your Embrace»
Kombinasjonen av Thomas Dybdahls sarte stemme og Synne Sandens vakre vokal er blitt et vellykket samarbeid på «In Your Embrace». Duetten er å finne på Sandens nye album «Climbing the Rainbow», og er et av albumets absolutte høydepunkt. Følsomt og vakkert om kjærlighet, det er nesten så jeg tror Dybdahl og Sanden er et par i virkeligheten, med tanke på innlevelsen og tilstedeværelsen de viser i teksten.
Golden Grrrls – « Paul Simon»
Hei hei, indiepop! Pussig koring, på grensa til falske refreng, Golden Grrrls lager halvveis tilgjengelig pop som reddes inn med gjenkjennelig gitarriff som både nærmer seg grunge og surf-pop. «Paul Simon» heter låta, men dette er ikke i nærheten av noe verdensmusikkelskeren ville ha funnet på å lage selv.
Av SARAH WINONA SORTLAND
Følg på Twitter: @sarahwinona