Endret: 13.10.2006 kl. 08:25
Vi lover å komme tilbake til det med busserullen om noen minutter. Men først
et lite forbehold. For Odd Nordstoga hadde mer selvtillit forrige gang han
ga ut plate enn nå. Hans forrige album solgte til opplysning 160 000
eksemplarer.
- «Luring» var jeg så utrolig trygg på. Visste den var
bra og visste at jeg sto for den. Men så har publikummet vokst så mye siden
sist, ting har blitt større. Og selv om jeg er trygg på at jeg står for
musikken jeg har laget, er jeg ikke like sikker på om andre liker den. Jeg
har nok arvet mer av min fars pessimisme enn jeg trodde.
Og plata
satt egentlig litt langt inne. Ungene sto i veien.
«If you
can{rsquo}t beat them, join them», tenkte Odd Nordstoga. Ja, for en gangs
skyld tenkte han på engelsk. Han sto midt oppe i syklonen som utgjør en
småbarnsfamilie, ikke lett å konsentrere seg om å skape kunst. Om han da
ikke rett og slett lot familielivets hurlumhei bli selve drivhjulet for
kunsten.
- Tenk på det utrolige og besynderlige med å være en
familie med fullt gassbluss hele tiden - om hvordan en undergraver egne
behov og bygger opp et kjempestort kompromiss, sier Nordstoga engasjert.
Dyrker 70-tallsestetikken
Ellers er oppskriften omtrent som før, fortsatt med Kåre Westrheim og
produsent og ellers manager Bjørn Nessjø som viktig medspiller.
- Dette er broren til den forrige plata kan en si. Jeg holder meg i samme
sjanger - men har utviklet den litt. Jeg ønsker å blåse ballongen litt
større, på en måte.
- Mange får assosiasjoner til
Bruce Springsteens Seeger-prosjekt når de hører tittellåten «Heim te mor»,
den har samme intense glød?
- Jeg skjønner den. Men det er
greit for meg å vite at alle låtene er laget og for en stor del spilt inn
før Bruce ga ut sin plate. Jeg kan jo ikke for at Springsteen driver og
hermer etter meg, ler Nordstoga - som aldri har lagt skjul på at for ham er
Bruce selve den musikalske hovedhelten.
- En klar ambisjon med
«Heim te mor» er å formidle musikkglede, rett og slett. Når musikk er på
sitt aller beste får den folk revet med på en helt unik måte. Musikk forener
folk. Det har også vært en del av prosjektet, at dette skulle være noe for
hele familien, for alle aldre.
En del av dette prosjektet var at
han inviterte alle han kjente og ungene deres og etablerte «busserullkoret».
Alt ble spilt rett inn, uten noen opptaksprøver.
- Og så tok
dere bilder av det hele og har gitt hele plata en 70-tallsidentitet,
spesielt coveret?
- Det var ambisjonen ja - å dyrke
70-tallsestetikken. Det skulle være fotformsko og busserull. Og litt fløyte.
Men det er ikke like lett lenger, Ecco fotformsko måtte jeg gi opp å finne.
Men busserull fant jeg på Husfliden.
- Så det er ikke slik du
går til vanlig?
- Nei, men du ser vel at Universal ikke har
gitt meg stylist. Tror aldri jeg blir noe stilikon eller trendsetter. Dette
var mest for moro, men det står til musikken og til tematikken på
tittellåten. Og jeg er generelt litt inspirert av hvordan de tenkte og
hvordan de gjorde ting på 70-tallet.
Ripe i lakken
- Tittellåten var i utgangspunktet en litt for typisk artistsituasjon. Satt
på et hotellrom på Sverige og skrev en låt om det ensomme turnélivet, som
ble "Heim te mor».
- Din egen mor er sikkert ikke
direkte misfornøyd?
- Hun sier hun skjønner at teksten er mer
generell, at det er et bilde. Hun sier det ja, sier den hyggeligste gutten i
popklassen.
Som fikk en ripe i lakken da en planlagt tv-versjon av
en scenisk oppsettelse av «Tryllefløyten» i folkemusikkdrakt ble stoppet av
ham. Slik det fremsto blir ikke dette sendt på NRK i jula fordi det ville
vært pr-messig feil for Nordstoga.
- Jeg kom ikke heldig ut av
dette, og det plager meg. Jeg føler meg virkelig som en skurk, sier Odd og
kroppsspråket viser at med all mulig tydelighet at han ikke trives med denne
tematikken.
- Det er en lang og egentlig innfløkt historie, jeg
følte meg etter hvert i en gisselsituasjon. Jeg er helt sikker på at dette
hadde latt seg løse om alle parter hadde snakket ordentlig med hverandre i
utgangspunktet. Jeg holder på med mange ting, men akkurat denne høsten hadde
jeg sagt til plateselskapet mitt Universal at jeg skulle konsentrere meg om
denne plata. Det var også alle andre innforstått med. Så kom adventsserien
på tv med «Linus i svingen» som jeg har laget all musikken til. Så det blir
nok av meg denne høsten og jula uansett, sier Nordstoga - som ville de
skulle vente litt med å sende programmet på tv. Men NRK la prosjektet på is:
Om de ikke kunne vise det i løpet av Mozart-året kuttet de det helt ut.
Ingen dialektpredikant
«Tryllefløyten» er et av de rene folkemusikkprosjekter Nordstoga har holdt
på med de siste årene. Men det blir stadig mindre tid til det, og mer til
popkarrieren. Der folkemusikken er med.
- Jeg har
folkemusikkmiljøet i ryggsekken uansett, sier Nordstoga. Som opererer innen
internasjonal popmusikk, men det er ikke noen umiddelbar fare for at han
skal begynne å synge på engelsk.
- Jeg er ikke predikant
og det er ikke politisk betinget. Jeg synger på norsk utelukkende av lyst.
Jeg har ikke noe moralsk forhold til hva andre velger. Men - det gir ofte en
ekstra dimensjon om musikken formidles på norsk. Jeg synes jo han Magneten
fra Bergen er en strålende musiker, men jeg får uansett ikke den samme
totalopplevelsen som når jeg hører låtene til Lars Lillo Stenberg. . .
- Men det er et større kvalitetskrav når du synger på norsk. Du må både kunne
å skrive og ha noe å melde?
- Ja, det er mye som rett og
slett ikke hadde gått på norsk. Tenk på Beyonce. Jeg har gått litt inn i
tekstene hennes, og det er faktisk «Kom og pul meg» hun egentlig synger i
hver eneste låt. Helt absurd! Det hadde bare ikke gått for en norskspråklig.
På sitt radikale telemarksmål synger Nordstoga om helt andre ting, og selger
vel så godt som Beyonce, i hvert fall i Norge.
- Vil ikke vare
- Pengene og suksessen har gjort mye for meg. Jeg har fått frihet til å
drive med det jeg aller helst ønsker. Og dessuten, på det rent praktiske
plan, har suksessen gitt meg og familien mulighet til å bo i eget hus i
Oslo. Det er det sannelig ikke mange på vår alder som kan i våre dager. Jeg
er takknemlig for at jeg er så utrolig privilegert, takknemlig for at jeg
har et publikum. Jeg har holdt på såpass lenge uten publikum, men er glad
for at jeg har den ballasten også. Såpass mye vet jeg om mekanismene i
platebransjen at jeg skjønner denne populariteten ikke vil vare. Min
personlige lykke skal ikke basere seg på at jeg til enhver tid lykkes med
musikken min, sier Nordstoga alvorlig.
- Det gjeng opp og ned.
Desto mer viktig å ikke rive ned for mye, ikke ta ting for høytidelig. Men
samtidig må jeg holde fullt fokus på musikken og ikke begynne å slurve med
den. I hvert fall ikke hele tiden!
