Nytt fra Ingrid Olava, She & Him, og Akron/Family - Denne ukas Snurrbart er en blanding av melodier som passer til døsige dager i sola, og de gode synthpoplåtene man vil danse til når man blir rastløs på kvelden. Uansett om du lytter med høyt eller lavt volum kommer de til å feste seg på hjernen og gjøre hverdagen din litt finere.

Hør ukas «Snurrbart» i Spotify-spilleren til høyre, eller direkte i I Wimp eller Spotify.

Hør tidligere miksteiper:

Snurrbart 01 | Snurrbart 02

Snurrbart 03 | Snurrbart 04

Snurrbart 05 | Snurrbart 06

Snurrbart 07 | Snurrbart 08

Snurrbart 09 | Snurrbart 10

Snurrbart 11 | Snurrbart 12

Snurrbart 13 | Snurrbart 14

Snurrbart 15 |

UKAS LÅTER:

She & Him - «I've Got Your Number, Son»

«What's a man without the attention, we'll he's just a man», synger Zoey Deschanel, og man glemmer rollefiguren Jess i den ok tv-serien «New Girl» og kommer på hvor fascinerende hun er som Summer i «500 days of Summer». She & Him har alltid vært opptatt av 60-tallet og er tydelig inspirert av Phil Spectors wall of sound. «I've Got Your Number, Son» er en gladlåt hvor de holder tempoet oppe, og det er da jeg liker dem aller best.

MS MR - «Fantasy»

MR MR ga ut en av fjorårets aller beste låter, og «Hurricane» skapte store forventninger til debutalbumet som endelig er sluppet. «Secondhand Rapture» inneholder fengende drømmepop med akkurat nok bass og vrier til at musikken skiller seg ut. «Fantasy» er litt kjappere enn «Hurricane», og har et refreng som igjen får meg til å føle at jeg igjen har entret en eventyrverden.

Se video

Ciara - «Body Party»

«Your body is my party», synger Ciara på den mest klassiske r&b-låta jeg har hørt på lenge. Det er nesten som å lytte til en parodi, det er som om hun har spilt inn en eneste stor klisjé - og resultatet er helt fantastisk. Utrolig kleint, og selvfølgelig veldig sexy.

Se video

Akron/Family - «Until The Morning»

«Until The Morning» har en stemning som minner om late dager på festival. Å sitte i gresset, lytte til musikk og være akkurat passe døsig. Det er musikk som synes å være skapt for å fange en helt spesiell stemning, og uansett hvilke assosiasjoner Akron/Family vekker i deg, kan jeg garantere at det er noe fint.

Se video

Say Lou Lou & Chet Faker - «Fool of Me»

La oss holde på den døsige stemningen litt til. Vi har møtt de svenske tvillingene i Say Lou Lou i Snurrbart tidligere, og nå møter vi de igjen i et samarbeid med Chet Faker. «Fool of Me» er en nydelig låt som flyter avgårde med avslappet vokal. Samspillet med Chet Faker passer den drømmeaktige musikken Say Lou Lou begynner å bli kjent for perfekt, og jeg har ordentlig trua på disse altfor vakre tvillingene.

Little Boots - «Confusion»

Britiske Victoria Christina Hesketh er tilbake under artistnavnet Little Boots. Heskeths verden består av elektropop, og minner om Madonna, Annie og Kylie Minogue. Det er enkelt, det er lett, og «Confusion» er perfekt pop for et dansegulv hvor som helst.

Se video

Wild Nothing - «A Dancing Shell»

Wild Nothing ga ut et av fjorårets aller fineste album. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lyttet til «Nocturne» eller tittet på videoen til «Paradise» med Michelle Williams, hvor hun flyr over skyene og søker etter vakre steder i verden. Wild Nothings musikk fanger en helt spesiell stemning som de heldigvis har videreført på den nye singelen «A Dancing Shell». Å bevege meg i takt til lydbildet deres er noe av det mest behagelige jeg vet om.

Se video

Ingrid Olava - «Jackie Kennedy»

Det har vært stille rundt Ingrid Olava, og det er overraskende fint å høre noe fra henne igjen. «Jackie Kennedy» begynner rolig, med pianoet som beste følgesvenn. Melodien vokser sakte og målrettet, og ender i et fantastisk refreng hvor Olavas stemme kommer til sin fulle rett. Det er slående vakkert og sårt på samme tid.

Savages - «Waiting For a Sign»

Savages spiller på Pstereo i år, og det er bare å begynne å glede seg. «Waiting For A Sign» minner meg på mange måter på lydbildet til Patti Smith, preget både av Jehnny Beths inntrengende vokal og av det gitardrevne lydbildet, men føles hakket mørkere. Det er mystisk, interessant og jeg tror Savages på Marinen kan bli en fantastisk konsertopplevelse.

Morten Lohne - «Sparrow»

Igjen skal vi entre et mystisk, vakkert univers. Morten Lohne spiller inn all musikken sin selv, og resultatet er gjennomtenkte, eksperimentelle toner som bygges opp som en vakker virvelvind. «Sparrow» er en vakker låt man bør lytte til igjen og igjen, hvor man stadig kan finne nye, interessante elementer.

Av SARAH WINONA SORTLAND

Følg på Twitter: @sarahwinona