Til sommeren utgis det fjerde Vømmøl-albumet. Forskjellen fra de tre foregående storselgerne er at det er unge Vømlingan som skal fremføre den. Men Hans Rotmo har skrevet alle låtene.
Endret: 21.11.2006 kl. 16:45
- Jeg har ikke sans for folk over 60 som fremfører popmusikk og leker
ungdommer. Jeg tror dette er den desidert beste løsningen. Jeg har skrevet
låtene og så er min del av jobben gjort. Vømlingan fremfører musikken og så
skal plata lanseres på Vømmølfestivalen 1. juni i Verdal. Der skal jeg i
hvert fall ikke være til stede, ikke være i samme land en gang, smiler Hans
Rotmo.
Det hele startet med at bandet Vømlingan foreslo å lage et
album med sine innspillinger av gamle Vømmøllåter. Det skjønte ikke Rotmo
poenget med. Da fikk han heller skrive noen nye. Og det måtte gjøres
skikkelig.
Målt mot sine gamle låter
- Jeg satte av et år til prosjektet. Og det var bra. Jeg har sendt dem tre
låter i måneden, og ingen av sangene fra de to-tre første månedene blir med
på plata. Det var tungt å komme i gang, og min verste fiende var meg selv.
Eller rettere sagt mine gamle låter. Ville jeg klare å nå opp til min gamle
standard?
- Nå føler jeg meg trygg på det, sier Rotmo selv. Han
mener det er en tre-fire fremtidige Vømmølklassikere på den.
Kanskje er «Porcelenstrands allé» en av dem?
«I Porcelenstrands allé æ går og føle en viss nostalgi
Det gape et utbrent sår etter Nylon Industri
Her sto det hundre
sykla - under store trekroner ly
No står det tre bulgarske damer - og
byr det dem har å by
Porcelenstrands Kjøtt og Posteic er blitt
Videobutikken Play
Og der kor gymnaset lå ligg fire begravelsesbyrå
Folkets hus det er stengt - så førstemaitoget i år
innendørs på et rom - på eldresentret det går»
Slik lyder første vers, og er det kanskje slik at Hans Rotmo føler seg litt
henvist til en krok i eldresentret sammen med sin generasjon av opprørere
som regjerte meningsbørsen på 70-tallet?
Radikale er blitt reaksjonære
- Det er ikke sånn med meg som med mange andre fra min generasjon at jeg
ikke har skiftet mening om ting. Mange tror at det som var radikalt på
70-tallet er radikalt også nå. Det er derfor mange fungerer stokk
reaksjonært, nekter å ta til seg at nye tider krever nye innfallsvinkler.
Sier du «atomkraft» til dem så stenger de ørene i utgangspunktet, uten å ta
en seriøs debatt om ny kjernekraftteknologi kontra vindmøller. For å ta ett
eksempel. Noen kan si til meg at du kan ikke mene det og det for det mener
jo Senterpartiet, eller Fremskrittspartiet også. Ja, men hva så? Det er
faktisk ikke slik at du finner alle sannheter med å snu 180 grader på
Fremskrittspartiets holdninger, sier Rotmo.
- Det blir en del
samfunnsrefs på den nye plata?
- De gamle albumene besto sånn
cirka av fem humoristiske låter, fem samfunnsengasjerte, to poetiske og ett
stev. Omtrent sånn blir det denne gangen også, mener Vømmølsjefen.
Ikke Gud - ikke kabler
Han har spilt inn låtene på den gammeldags liten kassettspiller med innebygd
mikrofon, og så sendt fra seg kassettene.
- Ikke akkurat
høyteknologisk?
- Det var det utstyret jeg hadde da jeg
begynte å skrive låter mens jeg var i Spania. Og jeg trivdes godt med det.
Jeg har tidligere hatt mitt kamprop «Ingen Gud, ingen arbeidsgiver, ingen
gjeld!» Nå har lagt til et fjerde element: «Ingen kabel!» Det er nok den
viktigste grunnen til at jeg ikke vil turnere eller spille inn plater. Det
er kabelhelvetet.
- Tenk på alt jeg slipper ved å holde meg til
skrivingen. Kabler, soundchecker, autografskriving, journalister, sukker
Rotmo henført.
Det kan godt være han fortsetter å skrive
låter og sende dem på kassett til Vømlingan helt frem til plata skal være
helt ferdig i mars. Men han holder seg altså langt unna studio når
innspillingen med Lars Lien starter i januar. Og når Vømmølfestivalen
starter.
Kulturlivets Mardøla
- Men det er Vømmølfestivalen som er utgangspunktet for hele comebacket. En
fantastisk festival som nå går for 12. året. Det startet med tre folk og to
sauer som betalende tilskuere Nå kommer 4-5000 folk hvert år i en forrykende
folkefest, alt organisert av et knippe idealister. Åtte orkestre spiller,
tre av dem har et fast Vømmølrepertoar hele året, resten konverterer for
anledningen.
- Det som var et kontroversielt opprør er blitt en
folkefest for alle?
- Jeg pleier å si at Vømmøl Spellemannslag er
kulturlivets Mardølaaksjon. Først var det veldig radikalt og skremmende for
folk flest, så ble det bredt og organisert og nå er begge tingene del av
pensum på skolen. . .
