Det er mye snakk Baz Luhrmanns «The Great Gatsby» for tiden - ikke bare fordi det er en kjent fortelling og en film tettpakket med gode skuespillere. Filmmusikken er satt sammen av Jay-Z, er fylt til randen av interessante musikere og i denne ukas Snurrbart tar vi en lytt på noen av de mest interessante bidragene. I tillegg til fascinasjonen for filmmusikk, preges miksteipen av at indiepop-favorittene Camera Obscura sluppet ny singel og sololåter fra Ine Hoem og Angus Stone. Ukas Snurrbart er preget av musikk med ekstra mange store artister og storslått lyd.

Hør ukas «Snurrbart» i Spotify-spilleren til høyre, eller direkte i Wimp eller Spotify.

Hør tidligere miksteiper:

Snurrbart 01 | Snurrbart 02

Snurrbart 03 | Snurrbart 04

Snurrbart 05 | Snurrbart 06

Snurrbart 07 | Snurrbart 08

Snurrbart 09 | Snurrbart 10

Snurrbart 11 | Snurrbart 12

Snurrbart 13 | Snurrbart 14

Snurrbart 15 | Snurrbart 16

UKAS LÅTER:

Camera Obscura – «Do it Again»

Skotske Camera Obscura er et mine absolutte favorittband. Tracy Ann Campbell og resten av bandet har en unik teft for glade poplåter med fantastiske tekster og ekstraordinære refrenger. «Do it Again» er en kjapp, deilig poplåt som viser at bandet følger det samme sporet de gjorde på «My Maudlin Career» fra 2009, og det føles riktig på alle måter. Camera Obscura synes å være til for at man skal komme i godt humør, ja faktisk bli rent lykkelig.

Kaja Gunnufsen – «Desp»

Den barnslige stemmen til Kaja står i en interessant kontrast til tekstene hennes, som føles voksne og modne på en uventet måte. «Jeg ser på instagram at du er på trening/det er slik informasjon som gir livet mening», synger Kaja, og det kan virke banalt, men de små hverdagslige observasjonene fører til at man kommer henne nært, samtidig som man også kan kjenne seg igjen. Søtt, lett og genialt i sin enkelhet.

Angus Stone – «Monsters»

Angus Stone pleier å spille med søsteren Julia, de spiller på trompeter og gitarer og lydbildet de lager i fellesskap er interessant og magisk. Nå jobber det australske søskenparet med hver sin solokarriere, og «Monsters» beviser endelig noe jeg aldri har tvilt på; Angus kan stå svært stødig på egne bein, og magien er fortsatt i høyeste grad tilstede.

Se video

Sia – «Kill and Run»

Jeg tar meg selv i å undre på om ikke Sia har en drøm om å lage en James Bond-låt. «Kill and Run» er en både voldsom og majestetisk, og vokalen hennes kommer til sin fulle rett i et pompøst lydbilde som ikke hadde vært like lett å godta hvis man ikke visste at det var ment som filmmusikk. Det er godt å høre Sia uten David Guetta, og interessen blir vekket på nytt for dama med den fantastiske stemmen.

Young Galaxy – «Fall for You»

Young Galaxy har blandet såkalt verdensmusikk med synthpop, og blandingen av panfløyter og afrikanske trommer fungerer overraskende bra. Det Montreal-baserte bandet dro til Gøteborg for å spille inn fjerdealbumet «Ultramarine», og ikke ulikt svenske Goat synes de å lete etter inspirasjon utenfor egne landegrenser. «Fall for You» er låta du vil danse til når du samtidig har lyst til å være litt utradisjonell - men ikke helt vil gi slipp på synthen.

Se video

Melody’s Echo Chamber – «Some Time Alone, Alone»

Jo flere ganger jeg hører «Some Time Alone, Alone», jo flere ganger vil jeg høre den igjen. Dette er musikk hvor man stadig oppdager nye ting i lydbildet, egentlig burde man sette av flere dager hvor man bare holder seg innendørs og lytter til Melody Prochets drømmeaktige poprock. Inspirert av Tame Impala (bandets Kevin Parker produserer og spiller på plata) har hun funnet noe særegent, og de repetitive trommene og den flytende vokalen er en vakker sammensmelting som på sett og vis holder to fokus gående på én gang.

Se video

Jack White – «Love Is Blindness»

Jack White har laget en coverversjon av sitt favorittspor fra U2s «Achtung Baby», og resultatet er en rå, intim versjon som kanskje er enda mer interessant enn originalen. «Love is blindness», skriker White, og utrykker en vanvittig desperasjon. Det interessante er at smerten synes å være inspirert av Gatsbys fortvilelse, selv om låta i utgangspunktet ble laget som en hyllest til U2.

Fjorden Baby! - «Tingene»

Jeg digger Fjorden Baby! Kjærligheten til bandet kom først i 2011 da de slapp fabelaktige «Se deg ut i rommet», og da jeg hørte «Tunnelene» forsto jeg at det var en kjærlighet som ikke kommer til å slukne. Jeg har lyst til å reise til Bergen, og løpe rundt i regnet og kjøre banen til Fløyen, mens jeg hører den raspete bergensdialekten til Sturle Kvilekval i øret mitt. Jeg har lyst til å bade i fjorden og kjøre bil altfor fort, gå på diskotek og se Fjorden Baby! spille mens lasere lyser opp lokalet.

Se video

Jamie Cullum – «Edge of Something»

Jamie Cullum er Englands mestselgende jazzmusiker, grunnen er kanskje at det ikke er så lett å høre hvor jazzen slutter og popmusikken begynner. «Edge of Something» er en trivelig låt jeg mistenker kommer til å bli spilt på radio så lenge at det nye albumet «Momentum» klatrer til topps på de fleste lister i hjemlandet og resten av verden. Det føles absolutt som om Cullum frir til publikum, og lager kommers musikk de fleste kan like, men vet du hva? Innimellom synes jeg det er helt greit, jeg.

Ine Hoem – «All Are Sailing»

Jeg har slitt litt med Pelbo, jeg må innrømme det. Det har dog ikke vært vokalist Ine Hoem som har vært problemet, men heller tubaen, som ofte har stjålet oppmerksomheten fra hvor flink jeg egentlig synes Ine er. På «All Are Sailing», hennes andre solosingel, føles det som man blir kjent med henne på ny. Låta er ikke bare svært radiovennlig, men også et fint nytt møte med en allerede stødig vokalist. Ukas Snurrbart har to bevis på at det ofte er helt fint at artister velger å gå solo.

Se video

Av SARAH WINONA SORTLAND

Følg på Twitter: @sarahwinona