Denne ukas Snurrbart er preget av sterke følelser og inneholder låter fra blant annet The National, Vampire Weekend og Susanna, Susanne Sundfør og Siri Nilsen. Jeg kan nesten garantere at du vil få gåsehud gjentatte ganger mens du lytter til disse vakre låtene.
Hør ukas «Snurrbart» i Spotify-spilleren til høyre, eller direkte i Wimp eller Spotify.
Hør tidligere miksteiper:
UKAS LÅTER:
The National – «I Should Live in Salt»
The National blir et viktigere og mer interessant band for hver plate de gir ut. «I Should Live in Salt» er åpningssporet på deres nye album «Trouble Will Find Me», og låta setter øyeblikkelig stemningen for albumet. Den favner mange følelser og sier mye med den repeterende strofen «You should know me better than that». Det er vakkert, melodiøst og så ekte at jeg får gåsehud gang på gang.
Boards of Canada – «Reach for the Dead»
Boards of Canada er mestre til å lage stemningsfull elektronisk pop. «Reach for the Dead» er en deilig, drømmeaktig affære som får meg til å lengte til «Tomorrow’s Harvest», duoens fjerde studioalbum som slippes neste uke. Kjent for sin eksperimentering med analogt utstyr og sampling, lager brødrene Marcus Eoin og Michael Sandison musikk som vil få deg i en filmaktig sinnsstemning.
Vampire Weekend – «Hannah Hunt»
Dette er min favorittlåt fra Vampire Weekends «Modern Vampires of the City», et album jeg ga terningkast 6 i Adressa noen uker tilbake. «Hannah Hunt» er så vakker at jeg nesten ikke klarer å lytte til den uten å gråte. Tre minutter ut i låta skriker Ezra Koenig ut strofen «If I can’t Trust you, then damnit Hannah/There’s no future/ There’s no answer», og magi oppstår. Det er så rått, så genuint og så følsomt at det nesten (men bare nesten) er uutholdelig å høre på.
Sameblod – «Forever»
Flytende synthpop synes å ha blitt en fast gjenganger i Snurrbart-miksene. Mye popmusikk som lages i dag er dominert av synth, og jeg må innrømme at jeg er svak for denne typen musikk, den får meg ofte til å føle at jeg er i en eventyrverden der alt er bevegelig, flytende og ekstatisk. Svenske Sameblods «Forever» setter disse assosiasjonene i gang.
Saturday Looks Good to Me – «One Kiss Ends it All»
Det slippes så mange søte sommerlåter for tiden at det er fullt mulig å holde på det gode humøret i alle fall ut august. Saturday Looks Good to Me er enda et indiepopband som med bruk av klokkespill, glad gitar og lystige trommer skaper musikk som får en til å ville danse og nyte sommeren og livet for alt det er verdt.
Disclosure & London Grammar– «Help Me Lose My Mind»
Disclosures debutalbum «Settle» er full av interessante gjesteopptredener. Et av de mest omtalte nye bandene akkurat nå, er London Grammar som bidrar på albumet. Sammen har de laget «Help Me Lose My Mind» – en nydelig låt som passer like godt på et dansegulv som på en piknik.
Susanna, Susanne Sundfør og Siri Nilsen – «Death Hanging»
Tre av Norges beste musikere møttes under Øyafestivalen i fjor og resultatet er et rimelig dystert opptak gjort av NRK P3. «Death hanging over you, death hanging over me», synger damene med sine skjøreste røster, og det er selvfølgelig like magisk og sårt som man kan forvente av et slikt samarbeid.
When Saints Go Machine & Killer Mike – «Love and Respect»
Killer Mike gjester «Love and Respect» og tilfører elektropopgruppa fra København vers og kontrast til Nikolaj Manuel Vonsilds spede vokal. Kontrastene gjør at «Love and Respect» føles som en uventet reise hvor man aldri helt vet hva som kommer, og samarbeidet er usedvanlig spenstig og interessant.
Mattis Kleppen & Ingrid Helene Håvik – «Keep Your Eyes On The Prize»
Jazzmusiker Mattis Kleppen har samarbeidet med trommis Kenneth Kapstad (Motorpsycho) og Ingrid Helene Håvik (Highasakite) på «Resjemheia». Resultatet er jazz/blues med mørke undertoner, og noe helt annet enn Håvik har gjort med Highasakite. Håvik har en fantastisk stemme som passer like bra til popmusikk som tung blues, og det er fascinerende å høre hvordan vokalen endres i samspill med Kleppen og Kapstad.
Sam Amidon «Short Life»
Sam Amidon har vokst opp i en musikerfamilie, og med en mor og far som har spilt folkemusikk var det nok en naturlig sjanger for ham å velge da han fulgte deres spor. Den unge musikeren har allerede gitt ut fire album, og på «Bright Sunny South» er «Short Life» å finne. Låta er en stillferdig affære hvor Amidons vokal og vakkert felespill skaper spesiell harmoni. Det er musikk å bli glad i, og samtidig til å undre seg over.
Av SARAH WINONA SORTLAND
Følg på Twitter: @sarahwinona