Ujålete rock med brodd

Vokalist og gitarist Hans Jørgen Undelstvedt er posøren, bassist Lars Tofte den litt mer beskjedne, mens trommis Arne Kjeldsrud Mathiesen bare sitter og gliser mens han denger løs på sitt provisoriske trommesett. Et slagverk som står i stor kontrast til Undelstvedts effektpedal-arsenal. Dette kan kanskje kalles pønka shoegazing, og det funker gulle godt for Heroes & Zeros.





Gitarøset er muligens noe monotont til tider, men har på en annen side en slags hypnotiserende effekt. Det var mange vuggende hoder blant det tallrike publikummet på Blæst natt til lørdag. Heroes & Zeros åpnet settet med låta «Thin Line» og fortsatte med urørt-hiten «Cellophane». To knakende gode låter, som satte standarden for kvelden. Uten å si et ord mellom sangene, pøste trioen ut materiale fra sitt ferske debutalbum «Strange Constellations» som har høstet svært gode kritikker.





Med bare tre på scenen var det mye tomrom på Blæst-scenen, men lyden var desto mer massiv. Vanskelig å tro at det bare var tre personer som spilte, men nært samspill med lydmannen, og bruk av loops er noe av styrken til det tighte bandet. Sangene høres mer intense ut enn på plate, akkurat slik det skal være. Innimellom gitarøset bryter bandet enkelte ganger opp, og kjører instrumentale oppbygninger i postrock-landskap, og det gjør de med stort hell. Litt variasjon må det tross alt være.





Det er ikke mye jåleri med Heroes & Zeros på konsert. De spiller i vei, uten innøvde bevegelser eller annet fjas, og formidlingen av musikken føles veldig ekte. Dødpunktene var nærmest fraværende under konserten som varte ei drøy time. Rett og slett fordi Heroes & Zeros har gode låter, og evner å løfte dem et hakk høyere live.