Endret: 14.05.2007 kl. 07:44
Vokalist og gitarist Hans Jørgen Undelstvedt er posøren, bassist Lars Tofte
den litt mer beskjedne, mens trommis Arne Kjeldsrud Mathiesen bare sitter og
gliser mens han denger løs på sitt provisoriske trommesett. Et slagverk som
står i stor kontrast til Undelstvedts effektpedal-arsenal. Dette kan kanskje
kalles pønka shoegazing, og det funker gulle godt for Heroes &
Zeros.
Gitarøset er muligens noe
monotont til tider, men har på en annen side en slags hypnotiserende effekt.
Det var mange vuggende hoder blant det tallrike publikummet på Blæst natt
til lørdag. Heroes & Zeros åpnet settet med låta «Thin Line» og
fortsatte med urørt-hiten «Cellophane». To knakende gode låter, som satte
standarden for kvelden. Uten å si et ord mellom sangene, pøste trioen ut
materiale fra sitt ferske debutalbum «Strange Constellations» som har høstet
svært gode kritikker.
Med bare tre
på scenen var det mye tomrom på Blæst-scenen, men lyden var desto mer
massiv. Vanskelig å tro at det bare var tre personer som spilte, men nært
samspill med lydmannen, og bruk av loops er noe av styrken til det tighte
bandet. Sangene høres mer intense ut enn på plate, akkurat slik det skal
være. Innimellom gitarøset bryter bandet enkelte ganger opp, og kjører
instrumentale oppbygninger i postrock-landskap, og det gjør de med stort
hell. Litt variasjon må det tross alt være.
Det er ikke mye jåleri med Heroes & Zeros på konsert. De spiller i
vei, uten innøvde bevegelser eller annet fjas, og formidlingen av musikken
føles veldig ekte. Dødpunktene var nærmest fraværende under konserten som
varte ei drøy time. Rett og slett fordi Heroes & Zeros har gode
låter, og evner å løfte dem et hakk høyere live.
