Han har ikke engle-kontakt som prinsesse Märtha Louise, men tror det er plass til mye mellom himmel og jord. En gang fikk Øystein Dolmen et varsel som reddet «Juba Juba». I morgen lanserer han et fotoalbum fra sin indre reise.
Endret: 17.09.2007 kl. 07:31
- Alt har fått ta den tiden det trenger. Det ingen ny karrière som skal
bygges. Jeg har nok karrière bak meg til at jeg er fornøyd, sier Øystein
Dolmen hjemme i stua.
I et hjørne ligger inspirasjonen. En litt
makelig anlagt figur med armen under hodet og bena i kors. I bokhylla står
rader med kassetter, og helt bakerst troner to store spolebånd. Øystein
Dolmen er blid og forekommende der han nøder med tøfler, kaffe og boller.
- Plata er ikke innrettet på det kommersielle markedet. Jeg har laget en drøss
sanger og jobbet med Ulf Risnes i studio for å gjøre det så fint som vi kan.
Hvis du skal tenke kommersielt, så skal låten vare i tre minutter og
avslutte med to refreng for å komme på radio.
Perledykk i indre landskap
Musikant, forfatter og komponist. Dolmen er mest kjent som Knutsen i duo med
Ludvigsen. Senere har han gitt ut plate med sitt andre alter ego:
Feskhandler Thorske. Dette er første gang han er seg selv - en alvorlig
Dolmen.
- En dag for mange år siden satte jeg meg ned og tenkte:
Alle sammen er kjent for det de gjør: jeg er kjent for å ha stått på en
scene og fliret og vitset og tullet. Men ingen visste hvem jeg egentlig var,
knapt nok jeg selv. Så jeg begynte å grave, forteller han.
- Hvis du går utover, så flytter du på kjente verdier, mens inni deg selv
hersker kreativiteten. Alle som graver i seg selv finner en haug med perler,
og noen av perlene jeg fant er disse sangene. Musikken er personlig og
universell på en gang. Egentlig er det visdom fra meg selv til meg selv, men
det er ting andre folk kan ha nytte av - og derfor jeg gir det ut.
Følelsesbarometer
I 1995 kom Dolmen i medias søkelys som en av de ivrige tilhengerne av den
mystiske sekten Iliuka. Oraklet Iliuka ble beskrevet som en
«indiansk-tibetansk kraft», med Dolmen som sin høyre hånd.
- Det var pressens versjon. Jeg kjente meg ikke så mye igjen i det, for jeg
har aldri vært med i en sekt, sier han bestemt.
Han er
skeptisk til religioner. Derimot er han kjent som en ivrig tilhenger av
meditasjon, og kaller «Hjertespeil» et fotoalbum fra sin indre reise.
- Vi mennesker har et stort potensial som vi ikke gir så mye oppmerksomhet.
Det har blitt veldig populært å gå på treningsstudio for å trene opp kroppen
og løse soduko for å trene opp hjernen. Men hjertekvaliteter og følelser er
like viktig å ta vare på og utvikle som et barometer og en rettesnor i mange
sammenhenger.
- Engler og engler
Han har lenge laget poetiske pusterom. På 70- og 80-tallet skrev han for
søppelbøtta, med noen få unntak som snek seg inn hos Knutsen &
Ludvigsen.
- En sang som «Hei, ny dag» fra vår nest siste plate
kunne gått rett inn på denne.
Tekstene på «Hjertespeil»
har blitt til over en periode på ti-tolv år. Dolmen er svært fornøyd med at
den første singelen ble «Sammen». For han savner mer helhetstenkning i
samfunnet.
- Samfølelse kan være mellom to personer, med sitt eget
liv eller en samfølelse i forhold til jorda. I forhold til det som forener
oss. Han tror på intuisjon og at alt i bunn og grunn er energi.
- Prinsessa fikk passet sitt påskrevet skikkelig fordi hun holdt på med
engler. Både prester og SV-ere uttalte at engler finnes, men det er ikke
meningen vi skal kontakte dem. Da måtte jeg flire.
- Tror du
på engler?
- Engler og engler. Jeg synes det er et veldig
rart bilde at vi mennesker skal være det høyeste uttrykket for intelligens i
universet. Bortsett fra at det sitter en gammel Gud oppå en sky et eller
annet sted. Hvilken mulighet har vi til å kunne si at det ikke er noe mellom
der? Eneste svaret jeg kan gi deg er at jeg tror på absolutt alt.
«Noe» reddet Juba Juba
- Har du hatt englekontakt?
- Hvor det kommer fra, vet jeg
ikke. Men jeg husker en gang for mange år siden. Jeg bodde hos noen folk i
en leilighet i Oslo, og vi skulle i et selskap et annet sted i byen. Før vi
dro, tenkte jeg på at det kunne bli innbrudd. Jeg hadde en liten
båndopptaker der jeg pleide å nynne inn sangstrofer og sånne ting. Så jeg
tok ut tapen, pakket den inn i plast og la den i vedovnen som sto på rommet . . . Jeg har aldri gjort noe sånt før, det er jo i grunnen galskap.
Men da vi kom tilbake hadde det vært innbrudd i huset og alle verdisakene
var stjålet - også båndopptakeren. Så var jeg inne i ovnen og hentet ut
tapen. På den lå mye av materialet som senere ble til «Juba Juba». Det ville
ha gått tapt om jeg ikke hadde fått den innskytelsen. Du får sånne varsel,
men hva det er som opptrer - det vet jeg ikke.
På veggen henger
sølv- og gullplata for «Juba Juba». Med «Dum og deilig» solgte den helt til
platina.
- I ettertid ville det vært katastrofalt om tapen hadde
forsvunnet.
