forsiden

Hvileskjær som imponerer

VI ANMELDER DET NYE MOTORPSYCHO-ALBUMET

Fascinerende grønnsaker: «Still Life With Eggplant» byr ikke på noe usedvanlig nytt i Motorpsycho-sammenheng, men bandets særpreg skinner sterkt og klart gjennom, mener vår anmelder Trygve Lundemo.
(Foto: KIM NYGÅRD)

Fascinerende grønnsaker: «Still Life With Eggplant» byr ikke på noe usedvanlig nytt i Motorpsycho-sammenheng, men bandets særpreg skinner sterkt og klart gjennom, mener vår anmelder Trygve Lundemo. Foto: KIM NYGÅRD

Hvileskjær som imponerer

Gamle, slitne grønnsaker preger omslaget. Musikken er heller ikke ny – men den fascinerer likevel.

5

STILL LIFE WITH EGGPLANT

album

MOTORPSYCHO

«Barleycorn (Let It Come/Let It Be)».

Blått og godt fra Stones

Rufsete og rynkete, men hengiven og energisk retur til bluesrøttene for The Rolling Stones.

Hans beste album på mange år

Helkommersiell, men herlig potent popmusikk etter mange års sjarmtørke fra Mr. Williams.

Disse låtene fester seg fort og godt

Sprikende elementer går forbausende naturlig i lag på One Track Minds' debut.

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars!

Cohen på sitt aller beste

Mørk, mystisk og hypnotiserende

Tre kronor på kvart stang

På vei til graven har Kent lite mer å by på enn maskinpresset tristesse.

«Vil nok få både Elvis og Townes til å nikke der oppe»

Svært få tolker Townes van Zandt bedre enn konsertaktuelle Paal Flaata.

Stålkontroll på Bjella

Den vanskelige fjerdeplata er flott den og, fra Bjella.

Gløder av inderlighet

Ida Jenshus på langhelg i Trøndelag

Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand

Men Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand.

«Typisk Motorpsycho» er et uttrykk som dukker opp gang på gang når jeg hører gjennom «Still Life With Eggplant». Bandets særpreg og deres uvanlige kombinasjon av musikalsk lekenhet og bunnsolid dyktighet skinner sterkt og klart gjennom fem låter og 45 minutter.

Tittelen, som på norsk blir «Stilleben med aubergine», sier ikke mye om hva vi har i vente. Heller ikke coverbildet, av en aubergine, en fenikkel, gammel purre og et halvt, uttørket eple, peker i noen bestemt retning.

Men det meste faller på plass så snart Snah slår seg løs med vibrato- og fuzzgitar på åpningslåten. «Hell 1-3» består av tre ulike deler, to gitardominerte instrumentalsekvenser og en streit låt. I løpet av ti minutter er nesten hele albumet oppsummert. «Hell 1-3» har stor spennvidde og er preget av at bandet bevisst eller ubevisst ser tilbake på og videreutvikler det som var deres røtter.

Deres første besøk i Brygga Studio på mange år kan ha stimulert nostalgiske følelser. Klassikere som «Demon Box» og «Timothy’s Monster» ble spilt inn i dette studioet for snart 20 år siden, og mye av musikken på den nye utgivelsen er Motorpsycho av godt, gammelt merke.

Albumets ene coverlåt, «August», en Love-låt av Arthur Lee, er typisk nok fra 1969. Motorpsycho leverer en sterk versjon med hint av jazz og psykedeliske elementer fra den tiden låten ble skrevet.

Mye av Motorpsychos musikalske identitet er basert på årene rundt 1970, og på dette albumet er det tydeligere enn på lenge. Påvirkningene fra det tidlige 70-tallets progrock er også på plass.

«Still Life With Eggplant» er likevel et album med stor variasjon. «Barleycorn (Let It Come/ Let It Be)» er en mektig låt med massiv vokal. Den etterfølges av 17 minutter lange «Ratcatcher», der musikerne improviserer over lange klangflater. Deretter bygger de opp et fascinerende driv før låten når sitt klimaks lenge før den er slutt. De siste minuttene er et slags postludium som i mine ører er pent, men tamt.

Det hele rundes av med «The Afterglow», som åpner med akustisk visesang, men som selvfølgelig gjennomgår en kraftig utvikling og elektrifisering før den er i mål.

Den svenske gitaristen Reine Fiske er et betydelig supplement på denne utgivelsen, som er preget av mye sterkt gitarspill, både elektrisk og akustisk.

Bare de aller mest kresne av Motorpsychos utallige tilhengere vil bli skuffet av «Still Life With Eggplant». Den byr ikke på noe nytt, men inneholder sterke låter og imponerende partier.

Albumet vil muligens gå inn i historien som et hvileskjær etter den meget ambisiøse «The Death Defying Unicorn», men hvileskjær har vi alle behov for av og til. Og Motorpsycho gjennomfører til og med hvileskjærene med eleganse og energi.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus