«Wonderful Crazy Night» er studioalbum nummer 33 fra den britiske superstjernen. Det er det tredje på rad produsert av T-Bone Burnett, som ifølge ryktene ga Elton instruks om å skrive låter kjapt og intuitivt og at studiotiden skulle holdes på et minimum. Med i studio var The Elton John Band – for første gang på ti år.

Husket jeg å nevne at tekstskribent Bernie Taupin også er på plass?

Mye ligger altså til rette for et av de bedre Elton John-albumene på mange år. Og det er det blitt. Dette er rett på sak popmusikk i slekt med storhetstiden på 70-tallet, servert med energi. Det finnes både innsmigrende ballader og gode midtempolåter, men albumet er frontet av lettbeinte rockelåter i slekt med favoritter som «Crocodile Rock» og «Rocket Man». Dog uten helt å nå opp til gammelt nivå. Elton John har ikke subtiliteten som en gang var hans adelsmerke. Men han tenker rett og godt, og produsent Burnett er flink til å farvelegge og nyansere.

Elton John synger fortsatt bra, ordene til Taupin sitter godt i munnen. Bandet funker som bare det, enten dette er snakk om enkel pianodrevet rock eller adskillig mer danderte arrangementer. En låt som «Claw Hammer» lukter gammel storhet, «Tambourine» kan bli en lighterfavoritt på sommerens konserter. Albumet som helhet er hans beste jeg kan huske på flere tiår (med unntak av Leon Russell-samarbeidet «The Union» fra 2010). Noen fremtidige klassikere er det kanskje ikke på albumet, men det imponerende mange småfine poplåter her.

Og viktigst. Hans vilje og evne til å tenke konsist og direkte både i låtskriving og formidling lover det beste foran sommerens konserter.