Det er en turbulent reise man kastes ut i når Team Me begynner sykkelturen fra Feddersensgate 5A til Møllervegen 31. Med tydelig nikk til debuten, som begynte med en sykkeltur fra Ragnvalsbekken til Sørkedalen, er bandet nå fanget i en storby, og kanskje er det derfor vokalist Marius Drogsås Hagen gjentar strofen «Release me and send me off to a place, quiet and desolate». De søker kanskje mot stillhet og øde plasser, men låta er massiv og mørk - og det er med brask og bram Team Me er tilbake.

Sekstetten har mye å bevise. Etter det imponerende debutalbumet «To The Treetops!», og lange turneer hvor de viste seg som et av Norges mest spennende liveband, ble det stille. Hagen flyttet hjem til Elverum for å skrive låter, og «Blind As Night» er det storslåtte resultatet.

Det som begynte som et soloprosjekt er nå et lite orkester av musikere med særtrekk, som bidrar i et lekent lydbilde rundt Hagens såre tekster. Han er på en stadig eksistensiell leting og skisserer scenarier mange kan kjenne seg igjen i - men kanskje ikke helt ønsker å nærme seg. «I’m playing with a dangerous flame again/I think I’m happy as can be when you are gone», sang han på debuten, og tanken videreføres på «Blind As Night», med tekstlinjer som «I may not know what I’m looking for, but at least I know what I want to throw away» («Blind As Night»).

Team Me hadde låter skreddersydd store arenaer fra begynnelsen. De har fanget publikum med klapping, aaah-koring og fengende refrenger, og også denne gangen driver de med publikumsfrieri. Man kan nærmest se for seg allsangen som vil oppstå på energiske låter som «The All Time High» og «F is For Faker». Disse er likevel ikke de mest interessante på albumet, som virkelig vekker tankene når de beveger seg mot et større mørke, og spiller på følelser av desperat ensomhet og isolasjon. Singelen «Blind As Night» skiller seg ut som en dvelende og dyster affære hvor bandet leker seg med tunge akkorder og prog-pop. Også «Steven» vekker oppsikt, ikke bare fordi Elida Inman Tjørve har overtatt vokalen, men også fordi bandet viser virkelig dybde i den i alvorsbetonte fortellingen.

Balansen mellom rolige og kjappe låter er stort sett god. Innimellom blir det likevel litt anmassende. «Are You Still In Love» kunne til fordel blitt kuttet for lengre låter som «Favorite Ghost», som løftet «To The Treetops!» himmelhøyt. «Blind As Night» er likevel en imponerende oppfølger, som viser et band i tydelig utvikling, med evnen til å virkelig fange lytteren i sitt dynamiske univers.

Høydepunkt: «Blind As Night»

Ps. Team Me spiller i Storsalen i Samfundet lørdag 20. september.