Marion Ravn har visstnok vært så kreativ og skrevet så mange låter i kjølvannet av tv-programmet «Hver gang vi møtes», at hennes nye album blir utgitt i to deler. Først ut er «Scandal, vol. I», og gjennom åtte låter blir vi kjent med Ravn anno 2014. I motsetning til sin tidligere M2M-partner Marit Larsen har hun hatt ubestemmelige år som soloartist. Denne gangen virker det som Ravn har ønsket å favne så bredt som mulig, i et ønske om å holde på publikummet hun fikk etter fjorårets tv-innsats.
Til tross for produsenthjelp fra artister som Thom Hell og Simone Eriksrud, sliter Ravn også denne gangen med å finne en interessant retning. Visst har hun en flott vokal, men noe musikalsk særpreg er vanskelig å få tak i «Scandal, vol. I». Det gitardrevne lydbildet som stadig støttes av piano og strykerpartier er pent, men mellom strofer som «What a scandal we will be, but can you handle me» («Scandal») eller «You go off like a bullet, but you fall like a rock» («You’ll Get Up Again») føles det aldri som man blir ordentlig kjent. Ravn lirer stadig av seg klisjéfylte tekster, men det er som hun kvier seg for å bli intim med lytteren, og ender opp med å høres som en gjest i sitt eget materiale.
«I’ve changed for the better(…)/I’ve grown, can you believe it», synger hun på «Never Gonna Get It», og selv om dette er låta med den mest fortrolige teksten, er produksjonen så flytende og ordinær at jeg ikke for mitt bare liv kan forstå hva som er positivt med Ravns forandring. Hvorfor «Scandal, vol. I» har blitt delt i to er vanskelig å begripe. Forhåpentligvis har hun spart det beste til slutt, men innledningen lover ikke godt for slippet av «Scandal Vol. II» på nyåret og Ravn anno 2015.
Høydepunkt: «You’ll Get Up Again»
Anmeldt av Sarah Winona Sortland
