Manes har vist seg som en vanskelig størrelse for undertegnede å få taket på, til tross for at vi tilsynelatende deler en forkjærlighet for utviskede sjangergrenser. Mens «Vilosophe» (2001) låt friskt da den kom men har vist seg vanskelig å gå tilbake til, fortonet «How the World Came to an End» (2007) seg som nærmest krampaktig i sin vilje til eksperimentering.

Denne gangen starter det med et avmålt og nærmest litt traust låtmateriale, presentert på et bevrende teppe av knitrende elektronikk. Mid-tempo balladeri rår, mens konstant krydder på produksjonssiden så vidt holder på interessen (merk det lille techno-strekket på «Ars Moriendi»).

Det hjelper heller ikke at det tidvis gjøres helt ubegripelige valg. «A Safe Place in the Unsafe» bygger eksempelvis opp rundt en repeterende og atonal vokalmelodi, blant de peneste strekkene på skiva, men blir så fullstendig torpedert av en fjasete Knutsen-og-Ludvigsen-møter-Bjelleklang-falsett som får dominere resten av låta.

Det er først midtveis at nåla begynner å peke oppover, men da må vi også først lide oss gjennom albumets klare bunnpunkt, den overkokte og parodisk pompøse «Blanket of Ashes». Herfra blir det imidlertid både mørkere og mer komplekst. Vi får i «Free As In Free to Leave » en instrumental som maler gotiske tegneseriestemninger på gedigne lerret. På høydepunktet «Name The Serpent», rekker man så vidt å grøsse av åpningslinjene før man dras ut i stratosfæren med et gigantisk refreng bygd rundt en svimlende effektiv gitarlinje. Rullende trommer, åpne landskap og terningkast tusen! Det storslåtte widescreen-dramaet vokalen desperat har forsøkt å spille opp til gjennom hele skiva sitter endelig som ei kule – bitene faller på plass.

Samspillet mellom det uforskammede grandiose og knitre-estetikken sender tankene jevnlig tilbake til 90-tallet (se for deg noe mellom U2s «Zooroopa» (1993), Bowies «Outside» (1995) og Ulvers William Blake-album (1998)), noe jeg finner gledelig i alle fall. Og selv om låtmaterialet i det store og hele ikke når helt opp, er det mye å sette pris på ved «Be All End All».

Høydepunkt: «Name the Serpent»

PS: «Be All End All» slippes 10. Oktober