«Rest In Peace to the Cash Money Weezy/Gone but not forgotten» er tekstlinjen som sementerer Lil Waynes adjø med plateselskapet han så lenge har vært assosiert med. I kjølvannet av disputten med Cash Money Records og selskapets motvilje mot å gi ut «Tha Carter V» – Waynes påståtte siste album – strømmer han nå gratisskiva «Free Weezy Album» som en «TIDAL exclusive».
En utgivelse som kan beskues fra to hold: for det første inneholder «FWA» noen av de beste låtene fra Lil Wayne-post-2010. Åpneren «Glory» er fem minutter med lyrisk oppvisning i et gospelsamplende lyd-territorium, enda viktigere er det faktum at Wayne fremviser en imponerende sult sin lange fartstid tatt i betraktning. «He's Dead» er påfølgende låt, også denne treffer en nerve med sin «As Animals»-sampling.
Wayne kaster også bensin på bålet til feiden med Young Thug. På «Pull Up» emulerer han tidvis Atlanta-rapperens stil når han fortsetter å true sin kollega i det som ser ut som en krangel som ikke kan ende godt.
For det andre, og kanskje enda mer fremtredende, er de halvslappe versene, de intetsigende refrengene og de unødvendige gjestebidragene noe som preger også denne utgivelsen. Wiz Khalifa skjemmer seg ut på «Living Right», mens «I'm That N****» er Wayne på sitt mest uoppfinnsomme – låter som befester et inntrykk om at Lil Wayne har mistet grepet om sin artistiske kurs.
Men «Free Weezy Album» er på tross av sine svakheter den første Lil Wayne-utgivelsen på lenge som gir håp om at «Tha Carter V» – skulle den se dagens lys – er noe i nærheten av det spesielt «II» og «III» var. Om noe gir den i alle fall flashbacks til en tid hvor New Orleans-rapperen var den absolutt råeste, og således gir vitnesbyrd om at «fri Weezy» parolen er legitim.
