Stillferdig intensitet

Heidi Skjerve er en sterk jazzvokalist med sans for skjøre stemninger, og hun utgir et album med stor spennvidde, selv om det er tvers gjennom stillferdig.

Saken oppdateres.

Sin relativt unge alder til tross har Heidi Skjerve i flere år vært en av de fremste jazzvokalistene i det midtnorske jazzmiljøet. På sitt andre album synger hun en serie stillferdige sanger som gjør sterkt inntrykk. Hun har dessuten med seg en glimrende kvintett og Nidaros String Quartet, slik at albumet blir fullt av musikalske godbiter.

Skjerve innleder albumet med å forkynne at «My heart is heavy with many a song», og deretter får vi ytterligere elleve sanger der hun hele veien er i det lyriske hjørnet. Ensformig blir det likevel ikke. Skjerve synger en fin duett med Thom Hell, og pianist Erlend Slettevoll og saksofonist Espen Reinertsen spiller en rekke fine soloer. Strykekvartetten krydrer det hele slik at det blir svært smakfullt, og de bidrar med elementer av samtidsmusikk som skaper spennvidde.

Heidi Skjerve har selv komponert all musikken. Hun har skrevet flere tekster selv, men bruker også lyrikk av Henry David Thoreau, Guillame Apollinaire og flere andre. Hun synger med stor intensitet, og selv om hun befinner seg i samme terreng som for eksempel Solveig Slettahjell, setter hun sitt personlige stempel på alt materialet.
 

HØYDEPUNKT: «The House By The Edge Of The Woods» og «Uphill».

 

§
Vis debatt
Utforsk tema:
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?