Gå til mobilutgaven
forsiden

Litt av en godtepose

(Foto: THOR NIELSEN)

Foto: THOR NIELSEN

Litt av en godtepose

En frykter at dette vil fortone seg overdimensjonert, men denne doble cd-en er et sjeldent vellykket hyllestprosjekt.

5

ALL SEWN UP

A TRIBUTE TO PATRIK FITZGERALD

(Foto: David Magnusson)

Foto: David Magnusson

(Foto: THOR NIELSEN)

Foto: THOR NIELSEN

Smørblid Elton John vant publikum

En smørblid Elton John trasket rundt på scenen, og sang sine høyest elskede låter på fremragende vis - og hvem kan argumentere mot sånt?

Tidvis magisk med Sundfør

Sundfør er en fantastisk artist, hovedscenen på Steinkjerfestivalen en nydelig arena. Men det ble likevel ikke hundre prosent klaff under konserten til fredagens hovedartist.

Gode, gamle Ulf

Ulf Risnes er til å kjenne igjen, på flott og litt irriterende.

Steinkjer koste seg i selskap med en av popens fineste låtskrivere

Visst var det hyggelig da Steinkjerfestivalens første internasjonale navn satte standarden for helgen med en imponerende rekke 70-tallshits i et imponerende sommervær.

«Samlet på ett brett er høydepunktene formidable»

Samleplate som løfter fram kvalitetene fra de siste årene i Åges karriere.

Dylan blir gammel med verdighet

Dylan er fortsatt på Sinatra-kjøret. Han synger godt, og det er fint å høre på, men også vemodig.

Vekkelsesmøte

Gospelskive med banning fra Chicagos stjerneskudd Chance The Rapper.

Se hva vår anmelder mener om Astrid S' debut-EP

Elektropop med oppdrift på Astrid S' debut-EP.

På samme dag for 50 år siden kom disse to mesterverkene ut. Vi har anmeldt dem på ny

På samme dag, 16. mai 1966, utkom to lp-er som fortsatt rangeres blant rockens viktigste album.Vi ba to av våre musikkmedarbeidere anmelde «Blonde On Blonde» og «Pet Sounds» som om de for 50 år siden satt og hørte albumene for første gang.

Patrik Fitzgerald er ikke blant rockens største stjerner. Ikke blant dens aller ypperste utøvere heller. Men han var en giftig og dyktig punkpoet som ga ut noen fine låter på tampen av 70-tallet og tidlig 80-tallet, da han også spilte en konsert i Trondheim - før han så å si pensjonerte seg selv som musikkartist.



 



Entusiast Torgeir Lund i Trondheim har omtrent på egen hånd revitalisert karrieren til Fitzgerald ved å arrangere comebackturné for et par år siden og nå gir han ut denne to timers lange hyllestplata som presenteres sammen med premieren på en film om Fitzgerald på Kosmorama nå fredag. Lund er kjent for å gi ut album av høy kvalitet i elegant innpakning - han gir rett og slett valuta for pengene. Dette er intet unntak. Det er en nydelig pakke - og heldigvis følges det opp musikalsk.



 



I underkant av 30 låter er med, litt avhengig av om en kjøper cd eller vinyl - og enda mer enn i Fitzgeralds originaler spenner det fra det sarte til det utrolig aggressive, fra rock via nesten viser til elektronika. Mange Trondheimsgrupper deltar, men også store internasjonale navn.



 



Det starter uovervinnelig. Motorpsycho på sitt mest autoritære og med meget gjenkjennelig vokal av Dead Kennedys Jello Biafra. Bedre blir det ikke, heller ikke på dette albumet. Men det er mye som både er nesten like bra og dessuten helt annerledes. Det er grunn til å nevne Jackie Leven, tre meget gode bidrag fra den kule svensken Max Lorentz, gamle Fitzgerald-kolleger som Attila the Stockbrocker og et fantastisk samarbeid mellom Thomas Robsahm og de islandske jentene Vera og Jara.



 



Men det morsomste er faktisk likevel de trønderske bidragene. Dog & Sky er et klart høydepunkt. BC er BC så overlegent bra, Israelvis gjør Fitzgeralds signaturlåt «Safety Pin Stuck In My Heart» på en arrogant måte som gir håp om mer nytt fra veteranbandet. Og sannelig er ikke Liliedugg på hugget også. Bare for å nevne noen.



En innvending er at Fitzgeralds kanskje fineste låt «Popstar Popstar!» ikke er med på samlingen, til gjengjeld får vi (i hvert fall på vinyl) hele to fine versjoner av en annen favoritt, nemlig «Trendy».



 



Men det sentrale med denne plata er at den faktisk fungerer uavhengig av om folk har et forhold til Fitzgerald fra før. Det har jo de færreste. Men tekstene og låtene skinner likevel sterkt nok i disse versjonene. Her er gode låter gjort av artister som du hører føler for hva de gjør. De skjønner låtene og tilfører dem noe av seg selv.



 



HØYDEPUNKT: «Punch» (Motorpsycho) og «Live Out My Stars» (Max Lorentz) - og mange flere.



Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus