Skikkelig gjort

Sammen med gode hjelpere trår Hilde Heltberg kledelig fram fra bakgrunnen i norsk populærmusikk.

Saken oppdateres.

Det er snart 30 år siden Hilde Heltberg hørtes ut som det nye håpet i folkelig norsk pop med den underkjente perlen «Skrinet med det rare i» fra debutalbumet. Det store gjennombruddet har uteblitt, men «Elske fritt» viser at hun som artist har modnet med stil. Hun fortjener en plass i samme bås som to av samarbeidspartnerne som bidrar her, nemlig Henning Kvitnes og Jonas Fjeld. Voksen popmusikk med countrysmak framført av en stødig formidler og en stemme som synger best om de nære ting.



Mens ujevnt materiale har dratt ned helhetsinntrykket på noen av de tidligere utgivelsene til Heltberg, er det solid over det meste av linja her. Foruten flere gode sanger skrevet med hennes låtskriverpartner Kari Iveland byr albumet på stødige norske versjoner av sanger av John Prine og Kevin Welch. Tematisk preges plata av litt spørrende tekster om livet og kjærligheten. På sitt beste, som «Den første høsten» og «Hold Om Meg», skaper hun en fin dynamikk mellom søt overflate og sanger med skarpere kanter enn det først kan låte som. Førstnevnte er en av de beste popsangene hun har begått og et av litt for få eksempler på at plata hever seg over det solide. Musikalsk viser finalen med «En liten bit av kjærlighet» at Heltberg med fordel kan sikte enda høyere. Der går melodi, gitar og røst opp i en høyere enhet som bærer selv om ordene blir litt for store og tunge. Som album er dette både bedre, dristigere og mer løfterikt enn debuten i 1982.





HØYDEPUNKT: «Den første høsten» og «En liten bit av kjærlighet»

§
Vis debatt
Utforsk tema:
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?