Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

På toppen av formtoppen

På toppen av formtoppen

Tredje album på tre år – og det beste av dem. Etter 20 års fabelaktig virke får vi selve essensen av Motorpsycho

Farvel country, hallo pop!

Overgangen er komplett. Taylor Swift har tatt det siste steget vekk fra countrymusikk, og kan endelig kalle seg en reinspikka pop-artist.

Rastløs, ufokusert rock’n’roll

Johndoe hiver ut en kjapp uppercut med høyst variabelt resultat.

Miley redder sirkuset

The Flaming Lips med frodig, men tøysete og hul «Sgt. Pepper»-hyllest.

Fra en ytterlighet til en annen

I august spilte Neil Young forvrengt, støyende gitarrock i Bergen. Nå utgir han et polert album med digert symfoniorkester.

Sanger til friheten

Blues møter sørafrikanske rytmer på Yusuf-album som oppfordrer alle til å fri seg fra fysiske og mentale lenker.

Sinnrikt og spaltet

MUSIKK: Mangus Sinnes' nye plate er som et besøk fra en gammel venn du ikke helt kjenner igjen.

Messende fortsettelse

Ikke like originale som på debuten, men Goat fenger fortsatt.

Et sted mellom U2 og Bowie finner du trønderske Manes

Et sted mellom U2, Bowie og Ulver finner du trønderske Manes.

Genuint personlig

Sletta forlenger formtoppen med solskinnspop og coverlåter blant vindskeive statements.

En prisverdig utgivelse med halvslapt innhold

På sin andre soloutgivelse fyller Radioheads Thom Yorke en prisverdig utgivelse med halvslapt innhold.

Motorpsycho:

HEAVY METAL FRUIT

Rune Grammofon

Ingen andre norske rockeband er i nærheten av å matche kvaliteten av Motorpsychos samlede cd-produksjon.

Gjennom 20 år har de gitt oss en rekke klassikere, og de fire-fem toppene er ingen andre ambisiøse norske rockeband (selv ikke Madrugada) i nærheten av. Så har Motorpsycho i tillegg ti andre neste like gode, rike og uforutsigelige album som gjør posisjonen deres i norsk rock helt unik.

Med sin forgrunnsfigur Bent Sæther i spissen har bandet vært et kraftsentrum i 20 år. De har vært tro mot sine idealer samtidig som de aldri har stått stille.

Bent har vært så tydelig at han skygget litt for den andre grunnmuren i Motorpsycho-universet. Hans Magnus Ryan, Snah, går litt stillere i dørene i det daglige – men er en hemningløst dyktig gitarist. Kanskje er hans musikalske genialitet beslektet med hans personlighet. Han kan bruke rå kraft, han kan fremvise fantastisk teknikk – men han benytter seg ikke av noen av delene i utrengsmål.

Ofte er han en disiplinert del av rytmemuren, og mest gjenkjennelig er han i sin hans egne varme, nærmets myke gitarlyd. Det er masse av ham på «Heavy Metal Fruit» - til og med visuelt på det bokstavelig talt hårete coveret. Albumet avsluttet med det 20 minutter lange eposet «Gullible's Travails» i fire akter. På slutten der er stemningen og Snahs gitarspill så vakkert at det er bare så vidt jeg klarer å holde tårene tilbake. Og jeg kan nesten ikke vente til å få oppleve denne i enda lengre versjon på konsert. Her er Motorpsycho i sørstatsrockmodus. Men dette albumet har mange andre stemninger. Selve albumtittelen er tatt fra en Blue Öyster Cult-låt, et band som er en relevant referanse for dette albumet.

Men det er mange referanser – for her er Motorpsycho innom mange av sine kjerneområder, gjerne i samme låt. «X 3» åpner som en beinhard rockelåt, metall-psycho på sitt ypperste – før det avsluttes i jazzmodus med trompeter Mathias Eik på sitt mest lyriske. Logisk og formfullendt. I låten etter, «The Bomb-Proof Roll And Beyond» er de tilbake i California med imponerende disiplinerte Beach Boys-harmonier både instrumentalt og vokalt. Medprodusent Kåre Vestrheim har fått med seg Hanne Hukkelberg på kor på noen av låtene – ellers bidrar han mest med disiplin og til å gjøre bandet enda mer disiplinerte. Han lar dem skeie ut når det er på plass, men bidrar til å holde dem disiplinert gjennom mesteparten av albumet slik at det som helhet får den rette balansen mellom disiplin og eventyrlyst.

Motorpsycho har fått tilbake så vel humøret som spillegleden i de to siste årene. De har gjort mye bra på plate også. De er et forrykende samspilt monster av et rockeband.

Innenfor sitt univers har de tøyd strikken i flere retninger på de tre siste albumene. For undertegnede er dette likevel denne den beste av dette trekløveret – og oppe der omtrent på høyde med «Demon Box», «Timothy's Monster», «Blissard», «Let Them Eat Cake» og den personlige favoritten «Black Hole Blank Canvas».

Lykke til med de neste 20 årene!

Høydepunkt: «Gullible's Travails (1-IV)»

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus