forsiden

På toppen av formtoppen

På toppen av formtoppen

Tredje album på tre år – og det beste av dem. Etter 20 års fabelaktig virke får vi selve essensen av Motorpsycho

Blått og godt fra Stones

Rufsete og rynkete, men hengiven og energisk retur til bluesrøttene for The Rolling Stones.

Hans beste album på mange år

Helkommersiell, men herlig potent popmusikk etter mange års sjarmtørke fra Mr. Williams.

Disse låtene fester seg fort og godt

Sprikende elementer går forbausende naturlig i lag på One Track Minds' debut.

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars!

Cohen på sitt aller beste

Mørk, mystisk og hypnotiserende

Tre kronor på kvart stang

På vei til graven har Kent lite mer å by på enn maskinpresset tristesse.

«Vil nok få både Elvis og Townes til å nikke der oppe»

Svært få tolker Townes van Zandt bedre enn konsertaktuelle Paal Flaata.

Stålkontroll på Bjella

Den vanskelige fjerdeplata er flott den og, fra Bjella.

Gløder av inderlighet

Ida Jenshus på langhelg i Trøndelag

Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand

Men Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand.

Motorpsycho:

HEAVY METAL FRUIT

Rune Grammofon

Ingen andre norske rockeband er i nærheten av å matche kvaliteten av Motorpsychos samlede cd-produksjon.

Gjennom 20 år har de gitt oss en rekke klassikere, og de fire-fem toppene er ingen andre ambisiøse norske rockeband (selv ikke Madrugada) i nærheten av. Så har Motorpsycho i tillegg ti andre neste like gode, rike og uforutsigelige album som gjør posisjonen deres i norsk rock helt unik.

Med sin forgrunnsfigur Bent Sæther i spissen har bandet vært et kraftsentrum i 20 år. De har vært tro mot sine idealer samtidig som de aldri har stått stille.

Bent har vært så tydelig at han skygget litt for den andre grunnmuren i Motorpsycho-universet. Hans Magnus Ryan, Snah, går litt stillere i dørene i det daglige – men er en hemningløst dyktig gitarist. Kanskje er hans musikalske genialitet beslektet med hans personlighet. Han kan bruke rå kraft, han kan fremvise fantastisk teknikk – men han benytter seg ikke av noen av delene i utrengsmål.

Ofte er han en disiplinert del av rytmemuren, og mest gjenkjennelig er han i sin hans egne varme, nærmets myke gitarlyd. Det er masse av ham på «Heavy Metal Fruit» - til og med visuelt på det bokstavelig talt hårete coveret. Albumet avsluttet med det 20 minutter lange eposet «Gullible's Travails» i fire akter. På slutten der er stemningen og Snahs gitarspill så vakkert at det er bare så vidt jeg klarer å holde tårene tilbake. Og jeg kan nesten ikke vente til å få oppleve denne i enda lengre versjon på konsert. Her er Motorpsycho i sørstatsrockmodus. Men dette albumet har mange andre stemninger. Selve albumtittelen er tatt fra en Blue Öyster Cult-låt, et band som er en relevant referanse for dette albumet.

Men det er mange referanser – for her er Motorpsycho innom mange av sine kjerneområder, gjerne i samme låt. «X 3» åpner som en beinhard rockelåt, metall-psycho på sitt ypperste – før det avsluttes i jazzmodus med trompeter Mathias Eik på sitt mest lyriske. Logisk og formfullendt. I låten etter, «The Bomb-Proof Roll And Beyond» er de tilbake i California med imponerende disiplinerte Beach Boys-harmonier både instrumentalt og vokalt. Medprodusent Kåre Vestrheim har fått med seg Hanne Hukkelberg på kor på noen av låtene – ellers bidrar han mest med disiplin og til å gjøre bandet enda mer disiplinerte. Han lar dem skeie ut når det er på plass, men bidrar til å holde dem disiplinert gjennom mesteparten av albumet slik at det som helhet får den rette balansen mellom disiplin og eventyrlyst.

Motorpsycho har fått tilbake så vel humøret som spillegleden i de to siste årene. De har gjort mye bra på plate også. De er et forrykende samspilt monster av et rockeband.

Innenfor sitt univers har de tøyd strikken i flere retninger på de tre siste albumene. For undertegnede er dette likevel denne den beste av dette trekløveret – og oppe der omtrent på høyde med «Demon Box», «Timothy's Monster», «Blissard», «Let Them Eat Cake» og den personlige favoritten «Black Hole Blank Canvas».

Lykke til med de neste 20 årene!

Høydepunkt: «Gullible's Travails (1-IV)»

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus