forsiden

På toppen av formtoppen

På toppen av formtoppen

Tredje album på tre år – og det beste av dem. Etter 20 års fabelaktig virke får vi selve essensen av Motorpsycho

Flinkiser som spiller som om livet står på spill

Pom Poko er bandet de fleste vil huske fra Trondheim Calling 2017.

Marie er den trønderske artisten nærmest et nasjonal gjennombrudd

Trondheim Calling-konserten ble maktdemonstrasjon fra Marie Sahba. 2017 kan bli hennes år.

Kjølig og storslått Emma

Emma Williksen har talentet og nærværet. Men hun mangler ennå autoriteten som mer sceneerfaring vil gi.

Nå er det bare Ary - og det er mer enn nok

Selv med et konsertsett dominert av ukjente låter for de fleste, klarer Ary å fenge publikum. Og flott hun har kvittet seg med staffasjen!

«Det mest imponerende dokumentasjonsprosjektet i norsk rockhistorie»

«Angels and Daemons at Play» er fortsatt ikke Motorpsychos beste album. Luksusutgaven tydeliggjør likevel at det kanskje var viktigere enn vi trodde.

Blått og godt fra Stones

Rufsete og rynkete, men hengiven og energisk retur til bluesrøttene for The Rolling Stones.

Motorpsycho:

HEAVY METAL FRUIT

Rune Grammofon

Ingen andre norske rockeband er i nærheten av å matche kvaliteten av Motorpsychos samlede cd-produksjon.

Gjennom 20 år har de gitt oss en rekke klassikere, og de fire-fem toppene er ingen andre ambisiøse norske rockeband (selv ikke Madrugada) i nærheten av. Så har Motorpsycho i tillegg ti andre neste like gode, rike og uforutsigelige album som gjør posisjonen deres i norsk rock helt unik.

Med sin forgrunnsfigur Bent Sæther i spissen har bandet vært et kraftsentrum i 20 år. De har vært tro mot sine idealer samtidig som de aldri har stått stille.

Bent har vært så tydelig at han skygget litt for den andre grunnmuren i Motorpsycho-universet. Hans Magnus Ryan, Snah, går litt stillere i dørene i det daglige – men er en hemningløst dyktig gitarist. Kanskje er hans musikalske genialitet beslektet med hans personlighet. Han kan bruke rå kraft, han kan fremvise fantastisk teknikk – men han benytter seg ikke av noen av delene i utrengsmål.

Ofte er han en disiplinert del av rytmemuren, og mest gjenkjennelig er han i sin hans egne varme, nærmets myke gitarlyd. Det er masse av ham på «Heavy Metal Fruit» - til og med visuelt på det bokstavelig talt hårete coveret. Albumet avsluttet med det 20 minutter lange eposet «Gullible's Travails» i fire akter. På slutten der er stemningen og Snahs gitarspill så vakkert at det er bare så vidt jeg klarer å holde tårene tilbake. Og jeg kan nesten ikke vente til å få oppleve denne i enda lengre versjon på konsert. Her er Motorpsycho i sørstatsrockmodus. Men dette albumet har mange andre stemninger. Selve albumtittelen er tatt fra en Blue Öyster Cult-låt, et band som er en relevant referanse for dette albumet.

Men det er mange referanser – for her er Motorpsycho innom mange av sine kjerneområder, gjerne i samme låt. «X 3» åpner som en beinhard rockelåt, metall-psycho på sitt ypperste – før det avsluttes i jazzmodus med trompeter Mathias Eik på sitt mest lyriske. Logisk og formfullendt. I låten etter, «The Bomb-Proof Roll And Beyond» er de tilbake i California med imponerende disiplinerte Beach Boys-harmonier både instrumentalt og vokalt. Medprodusent Kåre Vestrheim har fått med seg Hanne Hukkelberg på kor på noen av låtene – ellers bidrar han mest med disiplin og til å gjøre bandet enda mer disiplinerte. Han lar dem skeie ut når det er på plass, men bidrar til å holde dem disiplinert gjennom mesteparten av albumet slik at det som helhet får den rette balansen mellom disiplin og eventyrlyst.

Motorpsycho har fått tilbake så vel humøret som spillegleden i de to siste årene. De har gjort mye bra på plate også. De er et forrykende samspilt monster av et rockeband.

Innenfor sitt univers har de tøyd strikken i flere retninger på de tre siste albumene. For undertegnede er dette likevel denne den beste av dette trekløveret – og oppe der omtrent på høyde med «Demon Box», «Timothy's Monster», «Blissard», «Let Them Eat Cake» og den personlige favoritten «Black Hole Blank Canvas».

Lykke til med de neste 20 årene!

Høydepunkt: «Gullible's Travails (1-IV)»

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema: