Gå til mobilutgaven
forsiden

Saftig og spontant

  •   Anmeldt av Trygve Lundemo

Saftig og spontant

Elephant 9 følger opp sin svært vellykkede debut med sprelsk musikk i grenselandet mellom rock og jazz.

Dylan blir gammel med verdighet

Dylan er fortsatt på Sinatra-kjøret. Han synger godt, og det er fint å høre på, men også vemodig.

Vekkelsesmøte

Gospelskive med banning fra Chicagos stjerneskudd Chance The Rapper.

Se hva vår anmelder mener om Astrid S' debut-EP

Elektropop med oppdrift på Astrid S' debut-EP.

På samme dag for 50 år siden kom disse to mesterverkene ut. Vi har anmeldt dem på ny

På samme dag, 16. mai 1966, utkom to lp-er som fortsatt rangeres blant rockens viktigste album.Vi ba to av våre musikkmedarbeidere anmelde «Blonde On Blonde» og «Pet Sounds» som om de for 50 år siden satt og hørte albumene for første gang.

Gretten gammmel gubbe i årets gledeligste comeback

Les anmeldelsen av Terje Nilsens album.

Et album det går an å bli skikkelig glad i

Les anmeldelsen av Radioheads «A Moon Shaped Pool».

Vakre vokalmelodier møter brutal instrumentering

Les anmeldelsen av Stian Westerhus' nye album.

Skarp sutring fra Drake

Drake-formelen fungerer fortsatt, men aner vi kreativ stillstand hos rapmusikkens største popidol?

Vondt, men godt fra Astrid S.

Les anmeldelsen av den nye singelen.

0

WALK THE NILE

  •   Anmeldt av Trygve Lundemo

Elephant 9 fikk internasjonalt rykte på seg som et strålende band i grenselandet mellom rock og jazz da de utga sin første cd for to år siden. De skuffer ikke på sitt album nummer to heller.

Synth-maestro Ståle Storløkken er det helt sentrale medlemmet i denne trioen. Trommeslager Torstein Lofthus og bassist Nikolai Hængsle Eilertsen gjør en utmerket jobb med å skape groove og trøkk – men Storløkken får god plass til å briljere, både på Hammond-orgel, elektrisk piano og et utvalg synthesizere.

Han skaper en utrolig lydverden og rår over et så mangfoldig lydbilde at det aldri blir ensformig, selv om han ligger langt framme i lydbildet nesten hele veien. Elephant 9 veksler mellom stødige rytmer som nærmer seg prog-rock og løsere klangflater som krydres med sprelske innfall og elementer av støy.

Alt er innspilt live i studio, slik at musikken får et spontant og røft preg. Lydbildet er organisk og varmt og har mye til felles med den saftige sounden som preget mye jazz-rock og prog-rock i årene rundt 1970, samtidig som musikken har et dagsaktuelt uttrykk.

Høydepunkter: «Fugl fønix» og «Habanera rocket»



Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus