Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

Saftig og spontant

  •   Anmeldt av Trygve Lundemo

Saftig og spontant

Elephant 9 følger opp sin svært vellykkede debut med sprelsk musikk i grenselandet mellom rock og jazz.

Ekte vare

Rudebwoay lykkes i å fange 90-tallsånden fra New York, noe som både er til gagn og besvær.

Ikke akkurat for folk flest

Musikken overskygger bildene i en solid dokumentasjon av et storstilt prosjekt.

- Gjennomført kvalitet fra begynnelse til slutt

En gjennomarbeidet innspilling med et så utrolig lydbilde at vi neppe har hørt maken.

Tynn suppe fra alles helt

Javisst. Vi elsker alle Ringo. Men...

Mørkt i skyggen av korset

Sufjan synger om savn, så vakkert at det gjør vondt.

0

WALK THE NILE

  •   Anmeldt av Trygve Lundemo

Elephant 9 fikk internasjonalt rykte på seg som et strålende band i grenselandet mellom rock og jazz da de utga sin første cd for to år siden. De skuffer ikke på sitt album nummer to heller.

Synth-maestro Ståle Storløkken er det helt sentrale medlemmet i denne trioen. Trommeslager Torstein Lofthus og bassist Nikolai Hængsle Eilertsen gjør en utmerket jobb med å skape groove og trøkk – men Storløkken får god plass til å briljere, både på Hammond-orgel, elektrisk piano og et utvalg synthesizere.

Han skaper en utrolig lydverden og rår over et så mangfoldig lydbilde at det aldri blir ensformig, selv om han ligger langt framme i lydbildet nesten hele veien. Elephant 9 veksler mellom stødige rytmer som nærmer seg prog-rock og løsere klangflater som krydres med sprelske innfall og elementer av støy.

Alt er innspilt live i studio, slik at musikken får et spontant og røft preg. Lydbildet er organisk og varmt og har mye til felles med den saftige sounden som preget mye jazz-rock og prog-rock i årene rundt 1970, samtidig som musikken har et dagsaktuelt uttrykk.

Høydepunkter: «Fugl fønix» og «Habanera rocket»



Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus