forsiden

Saftig og spontant

  •   Anmeldt av Trygve Lundemo

Saftig og spontant

Elephant 9 følger opp sin svært vellykkede debut med sprelsk musikk i grenselandet mellom rock og jazz.

0

WALK THE NILE

  •   Anmeldt av Trygve Lundemo

Gløder av inderlighet

Ida Jenshus på langhelg i Trøndelag

Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand

Men Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand.

Et pastellfarget 80-tallsteppe

Drømmen om 80-tallet er blitt god musikk fra St. Niklas.

«Kris Kristoffersons konsert i Olavshallen onsdag ble trist av helt feil årsak»

Sangene hans er fantastiske, stemmen holder brukbart, men Kris Kristoffersons konsert i Olavshallen onsdag ble trist av helt feil årsak.

Verdt ventetiden

Frank Oceans etterlengtede album vil trenge tid og luft, men føles inntil videre som et mesterverk.

En fenomenal slutt på en ujevn konsert

Bandet bak fjorårets beste norske album klarte i glimt å være like fenomenale live.

Det store pophjertet

I den beste popmusikken er går tristessen hånd i hånd med ekstasen. Det har Veronica Maggio skjønt.

Pstereo:

Beste bandet i byen!

Endelig fikk Barren Womb plassen de fortjener.

Majestetisk melankoli

Ingen andre band høres helt ut som Sigur Rós, og når ting fungerer optimalt er det knapt andre band som høres bedre ut enn dem heller.

Pstereo:

Null stress i joggedress

Noen få minutter etter oppsatt tid kommer Lars Vaular slentrende ut på Elvescenen i en 90-talls Adidas-joggebukse, hettegenser og solbriller.

Elephant 9 fikk internasjonalt rykte på seg som et strålende band i grenselandet mellom rock og jazz da de utga sin første cd for to år siden. De skuffer ikke på sitt album nummer to heller.

Synth-maestro Ståle Storløkken er det helt sentrale medlemmet i denne trioen. Trommeslager Torstein Lofthus og bassist Nikolai Hængsle Eilertsen gjør en utmerket jobb med å skape groove og trøkk – men Storløkken får god plass til å briljere, både på Hammond-orgel, elektrisk piano og et utvalg synthesizere.

Han skaper en utrolig lydverden og rår over et så mangfoldig lydbilde at det aldri blir ensformig, selv om han ligger langt framme i lydbildet nesten hele veien. Elephant 9 veksler mellom stødige rytmer som nærmer seg prog-rock og løsere klangflater som krydres med sprelske innfall og elementer av støy.

Alt er innspilt live i studio, slik at musikken får et spontant og røft preg. Lydbildet er organisk og varmt og har mye til felles med den saftige sounden som preget mye jazz-rock og prog-rock i årene rundt 1970, samtidig som musikken har et dagsaktuelt uttrykk.

Høydepunkter: «Fugl fønix» og «Habanera rocket»





Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus