forsiden

Saftig og spontant

  •   Anmeldt av Trygve Lundemo

Saftig og spontant

Elephant 9 følger opp sin svært vellykkede debut med sprelsk musikk i grenselandet mellom rock og jazz.

0

WALK THE NILE

  •   Anmeldt av Trygve Lundemo

Flinkiser som spiller som om livet står på spill

Pom Poko er bandet de fleste vil huske fra Trondheim Calling 2017.

Marie er den trønderske artisten nærmest et nasjonal gjennombrudd

Trondheim Calling-konserten ble maktdemonstrasjon fra Marie Sahba. 2017 kan bli hennes år.

Kjølig og storslått Emma

Emma Williksen har talentet og nærværet. Men hun mangler ennå autoriteten som mer sceneerfaring vil gi.

Nå er det bare Ary - og det er mer enn nok

Selv med et konsertsett dominert av ukjente låter for de fleste, klarer Ary å fenge publikum. Og flott hun har kvittet seg med staffasjen!

«Det mest imponerende dokumentasjonsprosjektet i norsk rockhistorie»

«Angels and Daemons at Play» er fortsatt ikke Motorpsychos beste album. Luksusutgaven tydeliggjør likevel at det kanskje var viktigere enn vi trodde.

Blått og godt fra Stones

Rufsete og rynkete, men hengiven og energisk retur til bluesrøttene for The Rolling Stones.

Elephant 9 fikk internasjonalt rykte på seg som et strålende band i grenselandet mellom rock og jazz da de utga sin første cd for to år siden. De skuffer ikke på sitt album nummer to heller.

Synth-maestro Ståle Storløkken er det helt sentrale medlemmet i denne trioen. Trommeslager Torstein Lofthus og bassist Nikolai Hængsle Eilertsen gjør en utmerket jobb med å skape groove og trøkk – men Storløkken får god plass til å briljere, både på Hammond-orgel, elektrisk piano og et utvalg synthesizere.

Han skaper en utrolig lydverden og rår over et så mangfoldig lydbilde at det aldri blir ensformig, selv om han ligger langt framme i lydbildet nesten hele veien. Elephant 9 veksler mellom stødige rytmer som nærmer seg prog-rock og løsere klangflater som krydres med sprelske innfall og elementer av støy.

Alt er innspilt live i studio, slik at musikken får et spontant og røft preg. Lydbildet er organisk og varmt og har mye til felles med den saftige sounden som preget mye jazz-rock og prog-rock i årene rundt 1970, samtidig som musikken har et dagsaktuelt uttrykk.

Høydepunkter: «Fugl fønix» og «Habanera rocket»





Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema: