Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

Mykt og supervakkert

Mykt og supervakkert

Mer lavmælt enn før, minst liker supert på gruppas mest varsomme utgivelse til nå.

Besk sommerkake

MUSIKK: Noen ganger kan den bitreste krangel føre til den søteste harmoni. Et av pophistoriens beste album er blitt enda bedre.

Én kokk, masse søl og noe gull

MUSIKK: Remi Semshaug Langseth gjør det ikke lett for seg på sin første soloutgivelse.

Forbannet svenske lykkes

MUSIKK: Stefan Sundström, «the king of fucking vispop», er i ferd med å overta tronen i Sverige.

Hederlig resultat

MUSIKK: The Afghan Whigs fortsetter der de slapp, men når bare unntaksvis gamle høyder.

Veien er målet

Frisk og frodig feiring av friheten, men ikke Åges mest minneverdige sang.

Byr på seg selv

MUSIKK: God synthpop løftes av et unikum av en vokalist.

På høy tid!

MUSIKK: Nesten ti år skulle gå før Todd Terje slapp sin første fullengder. Han skuffer ikke.

En å regne med

MUSIKK: Erlend Ropstads snedigste og sterkeste album.

Temmede hestekrefter

MUSIKK: Vakkert, men litt distansert når Stian Westerhus griper mikrofonen og gjenoppdager rockgitaren.

Langt mer enn stødig

MUSIKK: Ny formtopp for et av årtusenets klart beste band – The Hold Steady.

Siden starten i 1997 har Supersilent vokst til å bli et internasjonalt navn på impro-scenen, med kompromissløse, uforutsigbare album som alltid overrasker i spennet mellom jazz, elektronika og impro. Forgjengeren «9» var deres første som trio uten trommis Jarle Vespestad, spilt inn på tre hammondorgler på Henie Onstad Kunstsenter. Nå har de vært i Rainbow Studios sammen med Jan Erik Kongshaug og laget en mer tradisjonell Supersilent-plate som låter alt annet enn det.

«10» preges av at Ståle Storløkken har tatt plass bak pianoet og at Arve Henriksen er mer lyrisk enn noen gang. Sammen med Helge Stens buldrende, men lavmælte lydtepper gir det en meditativ og abstraktvakker plate som riktignok krever konsentrasjon, men som likevel ikke føles spesielt vanskelig tilgjengelig. Ofte flyter låtene av gårde uten noen bestemt puls, med motiver som utvikles og gjentas, som på sporet «10.9». Eller så ligger pulsen i pianospillet, som på «10.3» og «10.4», og får låtene til høres mer gjennomkomponerte ut enn før.

Oftere enn før er alle lydene på platen fine i seg selv, samtidig som materialet har tilstrekkelig spenning i seg til at «10» blir bare en behagelig lytteopplevelse.

Høydepunkt: «10.4» og «10.9»

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus

Cupen: Orkla-RBK

Lover å gi RBK skikkelig kamp

- Rosenborg har ikke tapt. Ennå, sier Eggen.

Jørn fikk splitter ny Tesla i mars - i påsken ble panseret sparket inn

- Gleden av å ha en ny bil gikk fort over, sier den uheldige bileieren.