Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

Mykt og supervakkert

Mykt og supervakkert

Mer lavmælt enn før, minst liker supert på gruppas mest varsomme utgivelse til nå.

Praktfullt lagspill

Team Me innfrir forventingene til andrealbumet med et majestetisk, ljomende brak.

Grandiløst

På sitt siste album er Ariana Grande mest interessant i samarbeid med andre.

Sjarmerende, Isac

Skandinavias svar på Justin Bieber.

Knallbra samling

Trondheimsrock sommeren 2014 er en bra årgang, skal vi tro supert samlealbum.

Så «fresht» det kan bli!

Det har tatt Outkast litt tid å finne formen etter at de ble gjenforent tidligere i vår. På Øya viser de at de har brukt tiden sammen godt, og alt klaffer når de avslutter torsdagen.

Tilbake i storform

Til tross for hva tittelen indikerer, får Marit Larsen snakket en hel del på sin nye singel.

Lett forførelse

Søskenparet Angus og Julia Stone har funnet tilbake til hverandre, og tatt med Rick Rubin på laget for å målbinde verden.

Siden starten i 1997 har Supersilent vokst til å bli et internasjonalt navn på impro-scenen, med kompromissløse, uforutsigbare album som alltid overrasker i spennet mellom jazz, elektronika og impro. Forgjengeren «9» var deres første som trio uten trommis Jarle Vespestad, spilt inn på tre hammondorgler på Henie Onstad Kunstsenter. Nå har de vært i Rainbow Studios sammen med Jan Erik Kongshaug og laget en mer tradisjonell Supersilent-plate som låter alt annet enn det.

«10» preges av at Ståle Storløkken har tatt plass bak pianoet og at Arve Henriksen er mer lyrisk enn noen gang. Sammen med Helge Stens buldrende, men lavmælte lydtepper gir det en meditativ og abstraktvakker plate som riktignok krever konsentrasjon, men som likevel ikke føles spesielt vanskelig tilgjengelig. Ofte flyter låtene av gårde uten noen bestemt puls, med motiver som utvikles og gjentas, som på sporet «10.9». Eller så ligger pulsen i pianospillet, som på «10.3» og «10.4», og får låtene til høres mer gjennomkomponerte ut enn før.

Oftere enn før er alle lydene på platen fine i seg selv, samtidig som materialet har tilstrekkelig spenning i seg til at «10» blir bare en behagelig lytteopplevelse.

Høydepunkt: «10.4» og «10.9»

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus