Gå til mobilutgaven
forsiden

Mellom pop og frijazz

Mellom pop og frijazz

In The Country lykkes igjen med å gi lavmælt musikk en sjelden nerve.

5

Sounds and Sights

(Foto: kim)

Foto: kim

Gløder av inderlighet

Ida Jenshus på langhelg i Trøndelag

Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand

Men Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand.

Et pastellfarget 80-tallsteppe

Drømmen om 80-tallet er blitt god musikk fra St. Niklas.

«Kris Kristoffersons konsert i Olavshallen onsdag ble trist av helt feil årsak»

Sangene hans er fantastiske, stemmen holder brukbart, men Kris Kristoffersons konsert i Olavshallen onsdag ble trist av helt feil årsak.

Verdt ventetiden

Frank Oceans etterlengtede album vil trenge tid og luft, men føles inntil videre som et mesterverk.

En fenomenal slutt på en ujevn konsert

Bandet bak fjorårets beste norske album klarte i glimt å være like fenomenale live.

Det store pophjertet

I den beste popmusikken er går tristessen hånd i hånd med ekstasen. Det har Veronica Maggio skjønt.

Pstereo:

Beste bandet i byen!

Endelig fikk Barren Womb plassen de fortjener.

Majestetisk melankoli

Ingen andre band høres helt ut som Sigur Rós, og når ting fungerer optimalt er det knapt andre band som høres bedre ut enn dem heller.

Pstereo:

Null stress i joggedress

Noen få minutter etter oppsatt tid kommer Lars Vaular slentrende ut på Elvescenen i en 90-talls Adidas-joggebukse, hettegenser og solbriller.

Morten Qvenild er en unik pianist i norsk jazz. Med en sjelden sans for melodi og dynamikk setter han preg på flere band. Ikke minst er han krumtappen i In The Country, en kvartett der hans piano og komposisjoner kommer ekstra godt til sin rett.

På denne utgivelsen har han komponert alle låtene bortsett fra Mark Knopflers «Brothers in Arms», en sang som knappt er til å kjenne igjen etter at Qvenild og co. Har satt sitt stempel på den. Det åpner svært så sakralt med «Afraid» og fortsetter med låter som både er preget av stramme, men vakre melodilinjer og fri improvisasjoner.

In The Country balanserer de ulike virkemidlene godt. Enkelte ganger nærmer det seg popmusikk, andre ganger spiller musikerne helt uten hemninger. Det blir aldri for mye eller for lite, verken av det ene eller det andre, og selv om det meste er lavmælt, blir det aldri innadvendt. «Sounds And Sights» danner dermed en sterk helhet. Og dvd-en som følger med utdyper fine, stemningsskapende bilder.

Høydepunkt: «Slow Down».









Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus