Improviserte lydlandskaper

Dyktig trio spiller fascinerende improvisasjoner i et nedlagt kruttlager.

Saken oppdateres.

Cd
Parallax:
KRUTTHUSET

Trompetist Stian Omenås, gitarist Are Lothe Kolbeinsen og trommeslager Ulrik Ibsen Thorsrud har møttes i et gammelt krutthus i Oslo. Det er fristende å si at de spiller så det lukter svidd. To av låtene heter til alt overmål «Jøtul» og «Hente ved». Men det gir feil assosiasjoner, for dette er verken peiskos eller frijazz, men dempede toner med et mer ettertenksomt preg.

Selv om de tre medlemmene har vært aktive i mange forskjellige sammenhenger, er Parallax foreløpig ikke noe velkjent navn her hjemme. De har likevel markert seg internasjonalt, både med plateutgivelse i England og med en lengre turné i Kina. «Krutthuset» bør føre til at de etablerer seg i norsk jazzelite.

Stadig flere norske band gjør som Parallax; de spiller frie improvisasjoner der de utforsker instrumentenes klanglige muligheter. Men Omenås og co. drukner slett ikke i mengden. De sju låtene på «Krutthuset» tar oss med til fascinerende lydlandskaper. Omenås spiller både fine trompetsoloer, samtidig som han bidrar til bandets lydvev. Det samme gjelder gitarist Kolbeinsen, som utmerker seg med elegant bruk av feedback. Thorsrud er allestedsnærværende både med trommer og perkusjonseffekter. Dette er ikke musikk som et flertall av folket setter pris på, men «Krutthuset» er ikke så vanskelig tilgjengelig som man skulle tro.

Høydepunkt: «Hente ved»

Utforsk tema:
Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?