Gå til mobilutgaven
forsiden

Slagkraftig debut

(Foto: OLE MARTIN WOLD)

Foto: OLE MARTIN WOLD

Slagkraftig debut

Kari Harneshaug får mye ut av få virkemidler på oppsiktsvekkende førsteplate.

Lettlikt hekseprosess

Det låter litt som tiden har stått stille når Radiohead bryter fem års stillhet.

Trygt om tilhørighet

Ettertenksomhet og god kjemi, men litt forutsigbart.

Aldri tatt av vinden

Formularrock av beste merke.

De er fortsatt umulig å sette i bås

Trioen Moskus kan høres ut som et stort orkester - og de står aldri stille.

Ikke bare bambus

Med Panda Panda lever gitar-indien i beste velgående Trondheim.

Rakettforskning

Oppslukende langlytting fra Black Moon Circle.

Syrlige saker

Beyoncés nye album starter som et karakterdrap på Jay Z, ender i tilgivelse og åpner for tusen tolkninger på veien.

Det stemte ikke helt for Thompson

Bra mann, bra gitarist, bra band –men det stemte likevel ikke helt for Chris Thompson lørdag kveld.

Enn om noen hadde tenkt smart?

Forlaget startet som en sekt og endte som Norges viktigste. Plateselskapet startet som en folkelig suksess og endte med konkurs.

Fulltreffer fra Levi

Slekt skal følge slekters twang, og kronikøren vi trenger er Levi Henriksen i sitt beste plateprosjekt.

5

EARLY MORNING MEMORIES

(Foto: OLE MARTIN WOLD)

Foto: OLE MARTIN WOLD

Album
Kari Harneshaug:
EARLY MORNING MEMORIES



Det går lang tid mellom hver gang det skrives så fengende masteroppgaver som sunnmøring Kari Harneshaugs «Early Morning Memories» – albumet som er en del av en grad i musikkvitenskap ved NTNU.



Førstesporet «Don’t Walk Upon My Ground», er riffrock som nikker til både Stooges og Led Zeppelin. Låta drives fram av el-gitar og enkle, effektive trommer som er akkurat passe bakpå. Harneshaugs vokal er overstyrt, samtidig som den er dempet og uten store fakter. Et særtrekk er en svært bokstavtro uttale av o-lyden, som kan minne om stilen til Warhol-protesjeen Nico, eller Harneshaugs samfylking Ingrid Helene Håvik i HighasaKite.



Harneshaug forstår at intensitet ikke er det samme som antall instrumenter og lydnivå. I stedet for å fylle alle frekvensene i spekteret med flest mulig desibel, bruker hun enkle virkemidler som tamburin, rytmeegg og koring når låtene skal bygges opp til sine klimaks. Og det gjør de, sakte og suggererende.



Den romslige produksjonen krever mye av låtmaterialet. Selv om man kunne bedt om litt mer variasjon, har Harneshaug gjort en imponerende jobb også her. Alt fra riffrock til stevlignende vokalmelodier støttet opp av krautrocktrommer, finnes mellom rillene på plata, som må være en av årets beste debuter i Midt-Norge.





Høydepunkt: «For What»

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus