forsiden

Slagkraftig debut

(Foto: OLE MARTIN WOLD)

Foto: OLE MARTIN WOLD

Slagkraftig debut

Kari Harneshaug får mye ut av få virkemidler på oppsiktsvekkende førsteplate.

5

EARLY MORNING MEMORIES

(Foto: OLE MARTIN WOLD)

Foto: OLE MARTIN WOLD

Blått og godt fra Stones

Rufsete og rynkete, men hengiven og energisk retur til bluesrøttene for The Rolling Stones.

Hans beste album på mange år

Helkommersiell, men herlig potent popmusikk etter mange års sjarmtørke fra Mr. Williams.

Disse låtene fester seg fort og godt

Sprikende elementer går forbausende naturlig i lag på One Track Minds' debut.

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars!

Cohen på sitt aller beste

Mørk, mystisk og hypnotiserende

Tre kronor på kvart stang

På vei til graven har Kent lite mer å by på enn maskinpresset tristesse.

«Vil nok få både Elvis og Townes til å nikke der oppe»

Svært få tolker Townes van Zandt bedre enn konsertaktuelle Paal Flaata.

Stålkontroll på Bjella

Den vanskelige fjerdeplata er flott den og, fra Bjella.

Gløder av inderlighet

Ida Jenshus på langhelg i Trøndelag

Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand

Men Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand.

Album

Kari Harneshaug:

EARLY MORNING MEMORIES





Det går lang tid mellom hver gang det skrives så fengende masteroppgaver som sunnmøring Kari Harneshaugs «Early Morning Memories» – albumet som er en del av en grad i musikkvitenskap ved NTNU.





Førstesporet «Don’t Walk Upon My Ground», er riffrock som nikker til både Stooges og Led Zeppelin. Låta drives fram av el-gitar og enkle, effektive trommer som er akkurat passe bakpå. Harneshaugs vokal er overstyrt, samtidig som den er dempet og uten store fakter. Et særtrekk er en svært bokstavtro uttale av o-lyden, som kan minne om stilen til Warhol-protesjeen Nico, eller Harneshaugs samfylking Ingrid Helene Håvik i HighasaKite.





Harneshaug forstår at intensitet ikke er det samme som antall instrumenter og lydnivå. I stedet for å fylle alle frekvensene i spekteret med flest mulig desibel, bruker hun enkle virkemidler som tamburin, rytmeegg og koring når låtene skal bygges opp til sine klimaks. Og det gjør de, sakte og suggererende.





Den romslige produksjonen krever mye av låtmaterialet. Selv om man kunne bedt om litt mer variasjon, har Harneshaug gjort en imponerende jobb også her. Alt fra riffrock til stevlignende vokalmelodier støttet opp av krautrocktrommer, finnes mellom rillene på plata, som må være en av årets beste debuter i Midt-Norge.









Høydepunkt: «For What»

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus