Sjelløs synthpop

For mange svulstige syntharrangementer preger Morten Harkets første soloalbum.

Foto: VEGARD EGGEN

Saken oppdateres.

Album
Morten Harket:
OUT OF MY HANDS



Det er grunn til å ha store forhåpninger når Morten Harket gir ut sin første soloplate etter a-ha. Dessverre byr den på få overraskelser. Åpningslåta er kanskje den største av dem, en cover av Espen Linds «Scared of Heights» fra 2008. Den kler Harket godt, og er popglede uten forbehold. Mens Lind har holdt seg på landjorda med ukulele og tuba i originalversjonen, lar Harket og produsent Erik Ljunggren låta sveve, og Harkets skjelvende falsett briljerer slik den alltid har gjort.

Likevel er jeg forundret over at Harket velger en coverlåt som starten på plata. Heldigvis er den mye bedre enn den engelske versjonen av Kents store hit «Kärleken väntar» fra 2002. «Burn Money Burn» er identisk med originalen, men mangler varmen og inderligheten Kent og vokalist Joakim Berg formidler den med.



Varme og inderlighet er mangelvare i «Out of My Hands». Plata svever mellom det svulstige og det kjedsommelige, og etter eks antall gjennomlyttinger har jeg fortsatt ingen sanger på hjernen, og verst av alt; jeg husker dem ikke en gang. Harkets følsomme vokal drukner nærmest i syntharrangementene. For all del; arrangementene er gode og produksjonen eksemplarisk, men det er nettopp det som gjør det så kjedelig.



Heldigvis avsluttes plata med det som også er tittellåta. Der formidler 52-åringen strofer som «I am not afraid to die» med en inderlighet man blir rørt av, før synthen igjen dukker opp og gjør det hele om til en flau klisje. Likevel er det noe der som jeg vil høre mer av. God pop trenger nemlig ikke å være sjelløs.





Høydepunkt: «When I Reached the Moon».

(Foto: VEGARD EGGEN)

Foto: VEGARD EGGEN

(Foto: Universal)

Foto: Universal

Utforsk tema:
Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?