Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

Mesterlig fra Stian Westerhus

Stian Westerhus fortsetter å viske ut skillet mellom utøver, virkemidler og lyd på sin tredje soloplate. (Foto: Terje Visnes)

Stian Westerhus fortsetter å viske ut skillet mellom utøver, virkemidler og lyd på sin tredje soloplate. Foto: Terje Visnes

Mesterlig fra Stian Westerhus

Gitaren høres ut som ei fele, på Westerhus' tredje soloplate.

Farvel country, hallo pop!

Overgangen er komplett. Taylor Swift har tatt det siste steget vekk fra countrymusikk, og kan endelig kalle seg en reinspikka pop-artist.

Rastløs, ufokusert rock’n’roll

Johndoe hiver ut en kjapp uppercut med høyst variabelt resultat.

Miley redder sirkuset

The Flaming Lips med frodig, men tøysete og hul «Sgt. Pepper»-hyllest.

Fra en ytterlighet til en annen

I august spilte Neil Young forvrengt, støyende gitarrock i Bergen. Nå utgir han et polert album med digert symfoniorkester.

Sanger til friheten

Blues møter sørafrikanske rytmer på Yusuf-album som oppfordrer alle til å fri seg fra fysiske og mentale lenker.

Sinnrikt og spaltet

MUSIKK: Mangus Sinnes' nye plate er som et besøk fra en gammel venn du ikke helt kjenner igjen.

Messende fortsettelse

Ikke like originale som på debuten, men Goat fenger fortsatt.

Et sted mellom U2 og Bowie finner du trønderske Manes

Et sted mellom U2, Bowie og Ulver finner du trønderske Manes.

Genuint personlig

Sletta forlenger formtoppen med solskinnspop og coverlåter blant vindskeive statements.

En prisverdig utgivelse med halvslapt innhold

På sin andre soloutgivelse fyller Radioheads Thom Yorke en prisverdig utgivelse med halvslapt innhold.

6

The matriarch and the wrong kind of flowers

Stian Westerhus

«Kept on Shoulders»

Stian Westerhus' tredje soloplate er spilt inn i Emanuel Vigelands mausoleum, et rom med 20 sekunders naturlig etterklang, et hvelvformet rom fullstendig dekket av fresker som skildrer livet fra unnfangelse til død – og som holder en konstant temperatur på fem grader.

Westerhus' gitar låter sjelden som en gitar. Her behandler han den i stor grad som et strykeinstrument og nærmer seg lyden av feler og «naturinstrumentet» vindharpe. Fortsatt preget av den kompromissløse mangelen på ytre referanser, der han fortsetter å viske ut skillet mellom utøver, virkemidler og lyd i en stadig søkende utforskning av klang, tid og rom.

Men denne gangen i et uttrykk som tyder på et sterkere forhold til klassisk samtidsmusikk. Mausoleets akustikk gjør musikken mektig, og selv om begrepspar som «stygt eller pent» ikke finnes i Westerhus' musikalske vokabular, kjennes dette som hans mest åpne og tilgjengelige verk. Om noe låter musikken heller mildere og mer human enn på den tidvis konfliktsøkende og aggressive forgjengeren «Pitch Black Star Spangled».

Det er melodier med et jamrende særpreg, det er puls og det er en mesterlig utpenslet dramaturgi og utvikling. Delt inn i ni komposisjoner som i sin felles grunnstemning og -idé føles som én lang, i motsetning til forgjengeren som spilte mer på harde skifter. I mine ører blir det en unikt helhetlig og oppslukende lytteopplevelse. Hans trassige løsrivelsesprosess fra regler og strukturer har vært fascinerende i seg selv, men dette er lyden av en ubesudlet og vidåpen kunstnerisk tilstand.

Fortsatt har Westerhus' musikk sterkt preg av isolasjon over seg. Men i stedet for å stirre inn i munningen på ei hagle når du endelig finner fram, ser du nå ei dørmatte der det står «velkommen inn».

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus