Tåka letter

Flotte låter trer fram fra den psykedeliske skoddeheimen.

Mer låt enn lyd: På sin første EP tar Angelica's Elegy et viktig steg og beviser at de er like gode på låter som på lyder, mener vår anmelder. Foto: BENEDIKTE OLSEN

Saken oppdateres.

Det tar ikke mange sekunder i selskap med årets mest sjøsyke pianoakkorder på «Veda» før jeg skjønner at trondheimsbandet Angelica's Elegy er i ferd med å finne seg selv for alvor på sin første EP.

LES OGSÅ: Harmonisk støy

Det har skjedd mye siden den fascinerende, men underlig formløse debutsingelen «You Should Smile». Den psykedeliske skodda ligger fortsatt tett rundt bandets musikk, lydbildet er løst på grensen til slarkete, men det er flere revner i skylaget enn før, flere øyeblikk av skarp gnist og renskåren popfølelse. For å si det på en annen måte – utgivelsen understreker, om noen skulle ha tvilt på dét, at Angelica's Elegy handler minst like mye om låter som om lyder .

 

LES OGSÅ: Angelica's Elegy vant Zoom

De nærmer seg mer og mer det svimlende og kaleidoskopiske, men likevel drivende kontante og låtsterke uttrykket til et band som Tame Impala (særlig på «When You're Asleep») – en enorm kompliment her i gården. Dungen er også en naturlig referanse på nydelige «Pictures of the Moon», mens tidligere assosiasjoner til shoegaze er mye mindre påtrengende nå.

Så godt å høre et band som nærmer seg gullformelen akkurat når det gjelder som mest.

Høydepunkt: «Veda»

 

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?