Gå til mobilutgaven
forsiden

Tåka letter

Mer låt enn lyd: På sin første EP tar Angelica's Elegy et viktig steg og beviser at de er like gode på låter som på lyder, mener vår anmelder. (Foto: BENEDIKTE OLSEN)

Mer låt enn lyd: På sin første EP tar Angelica's Elegy et viktig steg og beviser at de er like gode på låter som på lyder, mener vår anmelder. Foto: BENEDIKTE OLSEN

Tåka letter

Flotte låter trer fram fra den psykedeliske skoddeheimen.

5

Cognitive Dissonance EP

Riot Factory

EP

Angelica's Elegy

Verdt ventetiden

Frank Oceans etterlengtede album vil trenge tid og luft, men føles inntil videre som et mesterverk.

En fenomenal slutt på en ujevn konsert

Bandet bak fjorårets beste norske album klarte i glimt å være like fenomenale live.

Det store pophjertet

I den beste popmusikken er går tristessen hånd i hånd med ekstasen. Det har Veronica Maggio skjønt.

Pstereo:

Beste bandet i byen!

Endelig fikk Barren Womb plassen de fortjener.

Majestetisk melankoli

Ingen andre band høres helt ut som Sigur Rós, og når ting fungerer optimalt er det knapt andre band som høres bedre ut enn dem heller.

Pstereo:

Null stress i joggedress

Noen få minutter etter oppsatt tid kommer Lars Vaular slentrende ut på Elvescenen i en 90-talls Adidas-joggebukse, hettegenser og solbriller.

Pstereo:

En sann personlighet

Ary er ikke ferdig utviklet, men Pstereo-konserten fanget et duggfriskt øyeblikk i en artists karriere.

Tinte opp til slutt

Selv på det jevne glimter Van Morrison til ofte nok til at vi skjønner hvorfor vi elsker ham.

Tom Jones er litt av en kis

En vital ringrev overrasket de fleste med en konsert preget av kvalitet og energi.

Patti slo til i kirka

Inderligheten fra en sann artist kombinert med sleipheten fra en dreven entertainer kan ikke slå feil.

Det tar ikke mange sekunder i selskap med årets mest sjøsyke pianoakkorder på «Veda» før jeg skjønner at trondheimsbandet Angelica's Elegy er i ferd med å finne seg selv for alvor på sin første EP.

LES OGSÅ: Harmonisk støy

Det har skjedd mye siden den fascinerende, men underlig formløse debutsingelen «You Should Smile». Den psykedeliske skodda ligger fortsatt tett rundt bandets musikk, lydbildet er løst på grensen til slarkete, men det er flere revner i skylaget enn før, flere øyeblikk av skarp gnist og renskåren popfølelse. For å si det på en annen måte – utgivelsen understreker, om noen skulle ha tvilt på dét, at Angelica's Elegy handler minst like mye om låter som om lyder .

 

LES OGSÅ: Angelica's Elegy vant Zoom

De nærmer seg mer og mer det svimlende og kaleidoskopiske, men likevel drivende kontante og låtsterke uttrykket til et band som Tame Impala (særlig på «When You're Asleep») – en enorm kompliment her i gården. Dungen er også en naturlig referanse på nydelige «Pictures of the Moon», mens tidligere assosiasjoner til shoegaze er mye mindre påtrengende nå.

Så godt å høre et band som nærmer seg gullformelen akkurat når det gjelder som mest.

Høydepunkt: «Veda»



Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus
-