På sitt tredje studioalbum er Ståle Storløkken (keyboards), Nikolai Hængsle Eilertsen (bass) og Torstein Lofthus (trommer) tro mot signatursoundet.

Trioens jazzrocktilnærming er fortsatt knallhard, uhyre intens, psykedelisk og dypt groovebasert, det låter som Miles Davis et sted mellom «Bitches Brew» og «Agharta», innimellom som Deep Purple på sitt mest orgeldominerte – og det er lett å se logikken i Storløkkens nylige samarbeid med Motorpsycho. De har suget og energien fra rocken, men dens stramme rammer overskrides gjennom rødglødende improvisasjoner.

Jeg fornemmet en viss slitasje på «Walk the Nile», men her er energien tilbake for fullt. Det spilles med voldsom, vulkansk intensitet, Storløkkens keyboardkaskader skyller over Eilertsens boblende basslinjer. Men det spørs om ikke den virkelige stjerna er Lofthus (kjent også fra Shining), som holder et skyhøyt nivå der han kombinerer rå fysisk kraftanstrengelse med følsom, fleksibel musikalitet.

Å videreføre årets Kongsbergjazz-samarbeid ved få med seg Dungen- og The Amazing-gitarist Reine Fiske i studio, er også et løft. Fiske er ikke ukjent med å jamme til krampa tar ham, men her bidrar han først og fremst med ro og befriende lange linjer i et ellers hektisk og springende uttrykk.

Og alt bygger opp mot «Freedom's Children» – som etter en start med funky bluesgroove, kaster alle hemninger over bord i et ellevilt haraball av en avslutning, overstyrt og kakofonisk, som truer med å spinne ut av kontroll. Gravitasjonskraften som ligger i musikernes suverene kontroll over virkemidlene, makter likevel så vidt å holde det hele sammen. Puh!

HØYDEPUNKT: «Freedom's Children»