Skjerpet helgen

CD: Oppløftende album fra en våken og valiumfri sanger/sangskriver.

Saken oppdateres.

Saint Thomas er fremdeles en plaget sjel, men sola har begynt å bryte gjennom skylaget. Slik låter også hans nye soloplate. Den vindskeive låtsnekreren holdt på å ende opp som sin egen parodi på den forrige selvopptatte «Comeback»-plata. Med hans selvdestruktive live-opptredener friskt i minne kunne man lett ha avskrevet han som et «tilfelle».

Men så har han altså tatt seg sammen og leverer her en sterk og sympatisk plate.

«I sing with the most convincing voice and let the world listen» synger han oppriktig på åpningssporet «LA Man», og vi sier oss enige.

Borte er den mest enerverende tulleengelsken og de sureste tonene. Dermed får låtene selv stå i fokus, og der har han et soleklart talent. Saint Thomas har en dose av Will Oldhams eksentriske oddness, men har samtidig et ønske om å lage storslått musikk slik store poprockband gjør det. Det er faktisk en god del av den melankolske Madrugada/Tindersticks-stemning her, samtidig som vi også får prærierock i fotsporene til Neil Young. «Morning Dancer» er ei slik låt og den får i alle fall meg til å føle det gode suget i magen. Det man får når man hører widescreen lo-fi. Der ambisjonene går ut over talentet, uten at skuta kantrer.

Saint Thomas forbedrede vokalprestasjoner, et godt komp og vakker produksjon sikrer en god karakter, selv om dette ikke er direkte revolusjonerende. For noen andre enn for Thomas Hansen.

Et tips til lytterne. Ikke slå av etter siste sang, for det kommer mer. Og den låta er en hyllest til Saint Thomas sine musikalske forbilder. Artig.

Høydepunkt: «Last Word», «Of Course You Werer There», «Morning Dancer»

§
Vis debatt
Utforsk tema:
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?