Det selvtitulerte debutalbumet «Gode Ord Dør Sist» (2009) var et et overflødighetshorn på 18 spor med sprik i kvaliteten. «Svart jord» er slankere, jevnere og - som en konsekvens - enda bedre.

Den trønderske hiphop-scenen har stått støtt plantet i den sosialrealistiske, samfunnskritiske tradisjonen. Gode Ord Dør Sist er ikke noe unntak, snarere foregangsfigurer. Å balansere på oppriktighet og inderlighet uten å falle ned i klisjer og pinlig patos er vanskelig. G.O.D.S snubler nå og da, men de våger! I et musikklandskap hvor stadig flere ikke tør mene noe forbi selvfølgeligheter, svøper seg i en kappe av vaghet og holder budskapet på en ironisk armlengdes avstand, er det befriende få servert oppriktige gloser og formaninger om likegyldighet, et forbrukersamfunn som har spilt fallitt, menneskeverd og faenskap.

Åpningsporet «La saga jobbe» er et frontalangrep på et forbrukersamfunn som ikke tar ansvar for menneskene som lever i det, og det stopper ikke der. De mer hverdagslige og humoristiske temaene fra tidligere låter er plassert i bakgrunnen, samfunnskritikk og er kjørt frem.

Foruten låta «Nja» er det gjennomgående dub- og reagge-preget fra førsteplata borte, erstattet av beats som trekker i retning av industrial hiphop. Men det er også rom for nedtonede gitarlåter i grenselandet mot Karpe Diem, som på «Stormen», og enda et steg lengre på visesangen «Fly prinsesse», hvor det kun er sang og kassegitar. «Fly prinsesse» klarer, i tillegg til å være en sterk og vakker sang i seg selv, også å skape en perfekt opptakt til platas høydepunkt: «Havna». Det er en skamløs og herlig låt, full av hitpotensial og ting jeg ikke har hørt siden tusenårsskiftet.

Vokalsporet går seg vill nå og da. Tydeligst er det på «Stormen» hvor teksten tipper over på feil side av balansegangen oppriktig/pinlig og hooken ikke fungerer. Beatsene er derimot strøkne fra start til slutt.

Utfordringen for trøndersk hiphop er fortsatt det store steget ut av byen, som foreløpig lar vente på seg, men det er nasjonale sammenligninger som blir mest nærliggende å gripe etter for «Svart jord». Med «Kors På Halsen, Ti Kniver I Hjertet, Mor Og Far I Døden» la Karpe Diem siste rest av fest, mobbing og moro bak seg til fordel for det insisterende og ektefølte. Gode Ord Dør Sist matcher langt på vei steget og gir alt de har, både gods og gull, på vei inn i det nye alvoret.